Lista Bird Observatory Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Only in English Only in English

News
Fuglefestival 2018
Programme
Lecture
Volunteer
Species list
Deviation
Log
Ringing numbers
About us
Volunteers 2018
Volunteers 2017
Volunteers 2016
Volunteers 2015
Recording area
School project
Accommodation
Guiding
Publications
2011-2018
1957-2010
Transport
Contact
Shop & support us
Bird Obs Norway
Videos

Log in

Search the site






Blackcap
Munk (Sylvia atricapilla)


Raw data for this species: Observation log - Ringing data

Munken er en trekkfugl der våre populasjoner trekker til Middelhavsområdet om vinteren. Munken hekker i løv- og krattskog over det meste av Nord- og Mellom-Europa. Arten er i hovedsak en insekteter, men den tar også en del bær og den kan oppsøke fôringsplasser. Den er dermed den mest robuste og fleksible av Sylvia-sangerne, som ankommer tidligst av disse om våren og sees lengst på høsten.

Det er en rekke ulike populasjoner av munk i Europa, med ulike trekkveier. Deler av den Mellom-Europeiske bestanden har i løpet av de siste hundre årene forandret overvintringsområde. Mange fugler trekker nå mot Storbritannia på vinteren, der de overlever på bær og mat fra fôringsplasser. Dette er noe en også ser langs sør og Vestlandet i Norge. Dette trekket berør Lista fra slutten av september, gjennom oktober og helt inn i november. Dette er påvist gjennom ringfunn på høsten, samt at fuglene som fanges ved fuglestasjonen har kortere vinger senhøstes. Om våren derimot tyder lite på at Lista berøres av dette trekket fra Storbritannia til Kontinentet.

Det at minst to ulike populasjoner er involvert i høsttrekket gjør at det er vanskeligere å tolke materialet uten mere dyptgående analyser. Det kan se ut som om bestanden som trekker til Storbritannia om vinteren fluktuerer mye, da store deler av bestanden kan gå med under harde vintre eller at denne bestanden økser raskt dersom en har flere milde vintre på rad.



Figur 1. Det totale antall loggførte munk har vist en fluktuerende men gjennomgående jevn øking gjennom hele perioden fra 1990-2014, der f.eks. alle årene 1990-1999 har færre individer enn alle årene i perioden 2008-2014.

Mye tyder på at munken kan utnytte at våren kommer tidligere, ved at den ikke trekker så langt. Den kan også ha flere kull, og kan dermed også profitere på en lengre hekkesesong. I tillegg trives munken i krattskog som er en biotop det har blitt stadig mer av, ettersom deler av kulturlandskapet gror igjen. Krattskog øker også i forbindelse med flatehogst der løvskogen dominerer i de tidlige suksesjonsstadiene.



Figur 2. Fenologien til alle observerte munk har en markert topp i første tredjedel av mai om våren. Vårtrekket er mer konsentrert enn høsttrekket som starter i slutten av juli. Figuren viser en topp i begynnelsen av oktober, noe som indikerer at trekket av Mellom-Europeisk munk dominerer tallmessig på høsten.



Figur 3. Mens det bare ble ringmerket drøye 10 fugl om året i den standardiserte vårfangsten fra 1990-1994 er snittet økt jevnt og trutt gjennom hele perioden. Da vårfangsten trolig kun består av skandinaviske hekkefugler (hovedsak norske) indikerer vårt vårmateriale at bestanden har hatt en formidabel økning i perioden fra 1990-2014.



Figur 4. Den standardiserte merkingen på høsten viser ikke samme tydelig trend som våren. Trolig skyldes dette at flere bestander er involvert og at fluktuasjonen i den mellom-europeiske bestanden som overvintrer i nord er større og delvis visker ut trenden vi ser om våren i de nordlige hekkebestandene. Se for øvrig figur 6.



Figur 5. For hele perioden 1990-2014 er den gjennomsnittlige mediandatoen 5.mai, med 80 % innenfor 26.april - 19.mai. Det er imidlertid en markert trend i materialet der trekktoppen fra 2005-2014 har ligget rundt månedsskiftet april-mai, mens det i perioden før dette var betydelig flere år som hadde trekktopp nærmere 10.mai. Det ser dermed ut som om munken kan ha tilpasset seg klimaet og kan komme tidligere om våren enn før.



Figur 6. Høstrekket har i løpet av perioden 1990-2014 variert svært mye. Dette har som over nevnt trolig med å gjøre at det er to ulike populasjoner involvert. Mediandato vil avhenge av om det er fleste av de tidligtrekkende skandinaviske (store) munkene eller de mindre mellom-eruopeiske som trekker sent.

Figuren viser delvis det som er hovedinntrykket, nemlig at de små munkene dominerte på nittitallet, da det var mange milde vintre i Nord-Europa, mens trenden deretter er at de stor tidligtrekkende munkene har bli betydelig mer tallrike, slik at mediandato flere ganger etter 2007 er forskjøvet til slutten av august, da de nordlige hekkebestandene har sitt hovedtrekk.



Figur 7. Fenologien fra den standardiserte vårmerkingen viser at trekket starter i begynnelsen av april, med en topp mot slutten av april, begynnelsen av mai. Vårtrekket fortsetter nokså lenge etter at toppen er passert, med en betydelig "hale" helt inn begynnelsen av juni.



Figur 8. Fenologien for høsttrekket har mer eller mindre tre topper, som flyter en del over i hverandre. Særlig gjelder dette når man slår sammen alle årene.

Fram til slutten av juli består tallene hovedsakelig av lokale ungfugler som går i så fort fangsten starter på høsten. Fra månedsskiftet juli-august er det imidlertid en klar økning som indikerer at det da starter et trekk av nordlige hekkefugler gjennom området, som holder seg gjennom august og inn i september. Fra en gang i midten av september øker antallet ytterligere, for så å toppe seg i begynnelsen av oktober. Dette trekket av mellom-europeiske (små) munk foregår ut hele overvåkingsperioden. Fra denne siste perioden er det ikke uvanlig at vi får fugl som er ringmerket i Belgia som er merket tidligere på høsten, men også fugl fra Tyskland og Tsjekkia har forekommet.



Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793