Lista fuglestasjon Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Bare på norsk Bare på norsk

Nyheter
Støtt oss
Frivillig
Artsliste
Avvik
Logg
Merketall
Årstotaler
Utland
Om oss
Frivillige 2019-2023
Frivillige 2015-2018
Stasjonsområde
Norgeslisten
Overnatting
Omvisning
Publikasjoner
2011-2024
1957-2010
Fuglevakta
Vedtekter
Transport
Kontakt
Fuglestasjoner
Videos

Logg inn

Søk på siden







Grågås (Anser anser)
Grågås (Anser anser)
Grågåsa trekker tidligere

Fig. 1. Trekktoppen for grågås fra 1990 til 2012
Fig. 1. Trekktoppen for grågås fra 1990 til 2012
Trekktoppen er definert som den dato da halvparten av alle grågjess under hver respektive sesong har passert. Vår- og høstsesong er definert som de to perioder 15/3-10/6 og 15/7-15/11. De vertikale strekene indikerer når henholdsvis 10% (nederste grense) og 90% (øverste grense) har passert.

Fig. 2. Trekktopp midlet over treårs perioder.
Fig. 2. Trekktopp midlet over treårs perioder.
Trekktoppen er her plottet for hvert 3. år, hvor hvert datapunkt er gjennomsnittet av tre år. Feilmarginen som er tegnet inn gjengir standardavviket til gjennomsnittsverdien.

Høstens grågåstrekk er i full gang, og mange grågjess kan ses over Listahalvøya i disse dager. Vi presenterer her en analyse av trekktellingene fra Lista fuglestasjon fra 1990 fram til 2012 som viser at grågåstrekket kommer tidligere nå enn det gjorde på 1990-tallet. Mens høsttrekket ser ut til å være mest påvirket av jaktstarten, kan vårtrekket være påvirket av at våren kommer tidligere. Forskyvningen på våren er på ca en uke, mens på høsten er det snakk om hele to uker.

Av M. Wold

Det er nesten umulig å ikke legge merke til dem, enten man hører dem først og får øye på dem like over hodet etterpå, eller man ser plogene i det fjerne med stø kurs mot sørøst. Noen lander for å raste på jorder og enger, andre legger seg på vannene eller sjøen for en kort hvile.

Grågås hekker langs hele Norskekysten, helt opp til Finnmark. Når høsten kommer og ungene er flygedyktige begynner de å trekke til sine vinterkvartér i Holland og Spania. Grågås er en fugleart som trekker i familiegrupper, de voksne foretar trekket sammen med ungene. I morgentimene på Lista Fyr på denne tida er det ikke uvanlig å se store flokker på opp til flere hundre individ passere. Noen følger en rute langs kysten før de runder Listahalvøya, mens andre kommer langs Listaheiene, flyr over Borhaugbebyggelsen og setter kursen videre mot Danmark.

Grågåsa trekker tidligere nå enn på 90-tallet.

Tidspunktet for gåsetrekket har forskjøvet seg, noe som bl.a. trekktellingene fra Lista Fuglestasjon viser. Hovedtyngden av gåsetrekket forgår tidligere både på våren og høsten, sammenlignet med hva det gjorde på 90-tallet. Figur 1 viser dette, der den venstre delen viser dato for trekktopp på våren fra og med 1990 til og med 2012, og delen til høyre viser dato for trekktopp på høsten over samme periode.

Figur 1 i høyere oppløsning (2MB)

Vårtrekket

Tallmaterialet som går tilbake til 1990 viser at gjennomsnittlig dato for trekktoppen på våren på 90-tallet var rundt 12. april (standardavvik 7,2 dager). For 2000-tallet har denne datoen flyttet seg fram ca 8 dager til 4. april (standardavvik 3,4 dager). Effekten er svak, men tydelig. En korrelasjonstest (Spearmans rho) viser også at trekkdatoen flytter seg framover, p-verdi er 0.00016, dvs sannsynligheten for at trekkdatoen ikke flytter seg er 0.016%.

Én mulig forklaring på forskyvningen er mildere vær tidligere på våren. Grågås er en kortdistansetrekker som styrer tiden for trekket etter mer lokale værforhold. Når våren kommer og det blir mildere i været kjenner grågåsa at det er på tide å ta avgårde til hekkeplassene. Fugler som ankommer Norge tidlig vil ha god sjans for å erobre de beste hekkeplassene, så det kan lønne seg å være tidlig ute.

Om forskyvningen i trekket på våren skyldes at våren kommer tidligere kan ikke umiddelbart bestemmes ut fra disse dataene. Det er også kjent at tallene for trekkende grågås over Lista på våren dekker mye av bestandene som hekker i Rogaland og Hordaland. Disse bestandene trekker tidligere enn bestandene som hekker lenger nord i landet. Grågåsbestanden har også økt kraftig de seneste årene, og dersom økningen i de sørlige bestandene er større enn lenger nord, vil dette også kunne forskyve trekktoppen mot en tidligere dato på våren.

Høsttrekket

Også høsttrekket foregår tidligere nå enn det gjorde før. Gjennomsnittlig trekktopp under første halvdel av 90-tallet ligger på ca 29. august (standardavvik på 5,5 dager), mens gjennomsnittet fra 1997 til og med 2012 ligger på ca 14. august (standardavvik 4,6 dager), dvs det har skjedd en framskynding av trekket med ca to uker. Den store forskyvningen av høsttrekket skyldes mest sannsynlig starten på gåsejakta. Fram til og med 1996 startet den ordinære jakta på grågås den 21. august, mens fra og med 1997 var jaktstarten flyttet til 10. august.

Det kan se ut denne endringen i dato for jaktstarten også reflekteres i trekktallene. Etter 1996 er det kun ett år (2001) der trekktoppen forekommer etter 19. august. I den nederste del av figur 1 er jaktstarten 21. og 10. august markert med rød, stiplet strek. Vi mener altså å kunne se i vårt datamateriale at en konsekvens av den tidligere jaktstarten er tidligere trekkdato for grågås.

Det ser ut som en endring fra 2001 til 2002 også framkommer i datasettet, ved at gjennomsnittet også her endrer seg markant. Høsten 2002 var første året det ble åpnet for tidlig jakt på dyrka mark, med inntil 10 dager før ordinær jaktstart, etter dispensasjon fra enkeltkommuner. (I 2007 ble dette endret til inntil 15 dager før ordinær jaktstart). Dersom datasettet deles inn i bolker på tre år, og gjennomsnittsdato regnes ut for hver bolk, ses det tydelig at det skjedde et hopp i trekkdato rundt 2001-2002. Gjennomsnittet for 1999-2001 er 18. august, og for 2002-2004 er det 12. august, en endring på ca seks dager. I tabellen har vi listet opp gjennomsnittlig trekkdato per treårsbolk, med standardavvik for gjennomsnittet i separat kolonne. Tallene i tabellen er også framstilt grafisk i figur 2.

Figur 2 i høyere oppløsning (1.3 MB)

Konklusjon

Vi konkluderer med at vårtrekket til grågåsa sannsynsligvis er forskjøvet til tidligere på våren med ca en uke i løpet av siste 20-års peridode, mens på høsten er forskyvningen mot tidligere trekkdato på nesten det dobbelte. En mulig forklaring på vårens tidligere trekk er at det varme vårværet opptrer tidligere, mens forskyvningen på høsten lar seg godt forklare med oppstart av grågåsjakt.


ÅrGjennomsnittligStandardavvikGjennomsnittligStandardavvik
trekkdato vårmiddelverdi (dager)trekkdato høstmiddelverdi (dager)
1990-1992 15. apr0,929. aug4,7
1993-1995 15. apr4,330. aug2,6
1996-199813. apr4,321. aug3,1
1999-2001 3. apr1.918. aug3,5
2002-2004 4. apr1,512. aug0,7
2005-20075. apr3,813. aug2,1
2008-2010 2. apr0,99. aug2,6
2011-2012 4. apr1,013. aug2,5



Merketall
Denne sesongen94
I dag4
Topp 3 i dag:
Fuglekonge2
Gransanger1
Rødstrupe1
Detaljert logg

Reportasje fra Lista FS
i Aftenposten

Sesongavvik observasjoner
Snøspurv2-91%
Knoppsvane4-87%
Grønnsisik12-78%
Sangsvane3-72%
Hettemåke174-71%
Alke394+3002%
Tornirisk299+2096%
Lomvi352+2011%
Grågås7675+1284%
Ringdue1490+893%
Vis avvik for sesongene
Facebook

Følg Følg Lista FS på
facebook.com

Siste 5 på siden
  Begynnerkurs i ringmerking: 17.-18. august
  Årsrapporten 2023 er tilgjengelig!
  Fuglefestival 2.-3. september
  Rapport fra våren 2023
  Ny rapport: Måling av elektromagnetiske feltstyrke fra fugleradar ved Lista fyr.

Nyheter fra NOF
Hotell i særklasse
Tusenvis av svarttrost: Hvor...
Kulturlandskapsarten...
BirdLife Norge reagerer på...
Hva vet vi om svartand i...
Gjør kunstig lys livet...
Velkommen til BirdLife Norges...
Gråmåke er Årets fugl 2024


Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793