Lista fuglestasjon Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Bare på norsk Bare på norsk

Nyheter
Frivillig
Artsliste
Avvik
Logg
Merketall
Årstotaler
Utland
Om oss
Frivillige 2019/20
Frivillige 2015-2018
Vedtekter
Fuglevakta
Stasjonsområde
Skoleprosjekt
Overnatting
Omvisning
Publikasjoner
2011-2020
1957-2010
Transport
Kontakt
Kjøp og støtt oss
Fuglestasjoner
Videos

Logg inn

Søk på siden






Den unge jaktfalken ringmerkes
Den unge jaktfalken ringmerkes
Denne jaktfalken ble sett på Kviljo nesten åtte måneder senere, over 700 km fra der den ble klekket ut.
Ung jaktfalk streifer fra Jämtland til Lista

Ringmerkingen av jaktfalken
Ringmerkingen av jaktfalken
Bildet viser ringmerkingen av jaktfalken som ble observert på Kviljo i vinter.

Jaktfalken på Hanagermona i vinter.
Jaktfalken på Hanagermona i vinter.
Fjærdrakten er typisk for unge individer.

Gjenfunn av svenske jaktfalker
Gjenfunn av svenske jaktfalker
Kartet er fra Svensk Ringmerkingsatlas og viser hvor svenskmerkede jaktfalker er blitt funnet. Jaktfalken på Lista er tegnet inn.

Det er ikke uvanlig at det dukker opp ett og annet individ av arten jaktfalk på Lista i løpet av en vinter. Men det ikke ofte vi har informasjon om hvor de faktisk kommer fra. Nylig ble en ringmerket jaktfalk fra Sverige funnet på Skiphaugen ved Havika. Dette er et av ytterst få gjenfunn av slike jaktfalker, og viser at svenske jaktfalker også streifer sørvestover på jakt etter føde om høsten og vinteren, og at de også kan vandre forholdsvis langt. Denne ble funnet over 700 km fra stedet den ble utklekt.

Av M. Wold

I romjula 2012 dukket det opp en ung jaktfalk på Kviljo. Den ble observert flere ganger på næringssøk i samme område og rapporert som stasjonær. I en observasjon fra 9. januar 2013 legger en rapportør inn en kommentar om at jaktfalken har en ring på høyre fot. Siste rapporterte observasjon av fuglen ble gjort noen dager etter, den 15. jaunar. Noen uker etterpå, den 3. mars, kommer det en beskjed til Lista Fuglestasjon om at en død jaktfalk med svensk ring er blitt funnet på Skiphaugen. Skiphaugen ligger like øst for Kviljo og Hanangermona der fuglen ble sett jaktende. Fuglen har ligget noen dager, og er delvis oppspist av åtseletere. Restene av fuglen ligger nå i nedfryst tilstand hos oss, i påvente av nærmere undersøkelser ved Agder Naturmuseum for om mulig å fastslå dødsårsak.

Ved Stavanger Ringmerkingssentral kan de opplyse at jaktfalken ble merket som reirunge i Sverige i Jämtland den 4. juli 2012. Jaktfalken på Kviljo ble altså ikke så gammel, og hadde beveget seg over 70 mil fra sitt fødested. Det er Ulla Falkdalen i Jämtland som har ringmerket fuglen sammen med Tomas Bergstöm. De driver "Projekt Jaktfalk" ved Ånnsjøns Fågelstation, et forsknings- og overvåkingsprogram av jaktfalkbestanden i Jämtland. Prosjektet startet i 1994 og er et samarbeid med Sveriges Ornitologiska Förening (SOF) og Jämtlands läns Ornitologiska Förening (JORF), og drives delvis med midler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Prosjektet har for tiden en webside under utarbeidelse.

Ulla Falkdalen forteller at jaktfalken på Kviljo ble ringmerket sammen med et annet søsken i reiret, i Vestjämtland. Hun har sendt oss noen bilder av akkurat denne ringmerkingen, se bildene. Det ble ikke bemerket noe feil med hverken denne eller søskenfuglen under ringmerkingen. Kullet var et forholdsvis seint kull som sannsynligvis ble lagt i begynnelsen av mai (normalt legger jaktfalken eggene i første halvdel av april). Jaktfalker blir ikke jaktet på av andre predatorer (utenom kongeørn, og selv dette skjer sjelden), så det er mulig at fuglen på Kviljo kan ha hatt vanskelig for å finne nok mat i vinter, eller den kan ha vært syk. Det ble bemerket av observatører at fuglen ikke var like sky som den normalt ville vært, noe som kan tyde på at den var utmattet eller syk.

Svensk Ringmerkingsatlas opplyser om at det kun er gjort sju gjenfunn av svenskmerkede jaktfalker, se kartet til høyre der også Listafunnet er plottet inn. Fem er gjort i Norge, hvorav fire langs kysten. Gjenfunnene tyder på at unge, svenske jaktfalker beveger seg vestover på høsten og vinteren, og gjenfunnet på Skiphaugen viser at noen også streifer sørvestover, og finner veien helt ned til Lista.

Jaktfalk er den største falken vi har med et vingespenn på opp til 160 cm. Den hekker på fjellet og gjerne øverst ved tregrensa. Hovedføden er rype, og hekkesuksessen til jaktfalk henger sammen med størrelsen på rypebestanden, et resultat som bl.a. "Projekt Jaktfalk" har påvist. Det er vanlig at spesielt ungfugl kommer ut til kysten på vinteren der tilgangen på byttedyr er bedre enn i fjellet. Ved strendene jakter den på sjøfugl, ender, måker og smågnagere.

Jaktfalk opptrer regulært langs Listastrendene høst- og vinterstid, men er relativt fåtallig. Steinodden brukes flitting, og også Havika. Når den først dukker opp er den ganske stasjonær og kan slå seg til i flere måneder. Voksne fugler blir sjelden sett langs kysten på streif slik som yngre fugler, og regnes som standfugler som holder seg i fjellet nær hekkeplassene.

Den norske bestanden av jaktfalk er anslått til å være på 250-385 par, og er oppført som "nær truet" (NT) på Norsk Rødliste for Arter. Den svenske bestanden er noe mindre, ca 110 par, hvorav 20-30 par hekker i Jämtland. Den svenske bestanden er på tilsvarende rødliste i Sverige listet som "sårbar" (VU), med høy risiko for utdøing. Internasjonalt regnes derimot ikke jaktfalk som en truet art fordi den hekker over et større område på den nordlige halvkule, og fordi den velger habitat som ikke er under stort press fra menneskelig aktivitet. Jaktfalkbestanden er derimot sårbar ovenfor gift og sprøytemidler, og arten ble regnet som utrydningstruet rundt midten av forrige århundre. Mindre og mer restriktiv bruk av dette den senere tid har gjort sitt til at bestanden har tatt seg opp igjen.

Kilder:
Falkdalen & Bergström, 2012, "Projekt Jaktfalk" i "Fåglar i Jämtland-Härjedalen", årgång 32, 4-2012
Fransson & Petterson, 2001, "Svensk Ringmärkingsatlas", Stockholm
Kålås mfl., 2010, "Norsk Rødliste for arter"
Ottosson, mfl., 2012, "Fåglarna i Sverige - antal och förekomst", SOF, Halmstad
Svensson, Mullarney & Zetterström, 2010, "Gyldendals store fugleguide - Europa og middelhavsområdets fugler i felt"
Svorkmo-Lundberg mfl., 2006, "Norsk Vinterfuglatlas. Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid"
Wikipedia



Merketall
Beklager, men vi er utenfor vår- og høstsesongene.
Detaljert logg

Reportasje fra Lista FS
i Aftenposten

Sesongavvik observasjoner
Nøtteskrike5-99%
Dvergsnipe7-97%
Rørsanger4-95%
Vipe123-94%
Perleugle3-93%
Kortnebbgås3053+1572%
Trane72+438%
Havørn41+328%
Svartrødstjert36+318%
Knoppsvane293+316%
Vis avvik for sesongene
Facebook

Følg Følg Lista FS på
facebook.com

Siste 5 på siden
  Rapport fra høst 2020
  Rekordantall av kortnebbgås på Lista høsten 2020!
  Grågås på Lista og Jomfruland - en oppsummering av 30 års telledata
  Flott Fuglefestival!
  Rapport fra vår 2020

Nyheter fra NOF
Fjellender fordrives til nye...
Vindkraft: Bremangerlandet må...
NOF og WWF: Si nei til Davvi...
Vindindustri i den blå åkeren...
Blir det likevel tillatt med...
Steinfink – ny art for Norge
Stripegås flyttes til...
Fiskeørn tok for stor fisk –...


Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793