Lista fuglestasjon Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Bare på norsk Bare på norsk

Nyheter
Frivillig
Artsliste
Avvik
Logg
Merketall
Om oss
Frivillige 2017
Frivillige 2016
Frivillige 2015
Vedtekter
Stasjonsområde
Fuglevakta
Overnatting
Omvisning
Skoleprosjekt
Publikasjoner
2011-2017
1957-2010
Transport
Kontakt
Kjøp og støtt oss
Fuglestasjoner
Videos

Logg inn

Søk på siden







2015 - Et bunnår for trekkfuglene

Lista Fuglestasjon har overvåket spurvefugler ved hjelp av standardisert fangst i 25 år. Når høstsesongen nå er kommet halvveis mellom 15. juli og 15. november har flesteparten av insekteterne som trekker til tropiske strøk forlatt landet, og vi kan gjøre opp en foreløpig konklusjon. Den er lett å trekke: Første del av høsten 2015 er den dårligste siden starten i 1990 for sangere og andre spurvefugler som trekker sør for Sahara ved Lista Fuglestasjon. Trolig vil konklusjonen bli den samme for de artene som trekker kortere og senere på høsten også.

Den totale fangsten er på kun 907 individer mot normalt 1902, altså bare 48 % av normalen. Av de 21 artene som normalt har fangstall over 25 ind. fra 15.7 - 15.9 har kun tornirisk et antall høyere enn normalen. Linerle er lik normalen, mens de restende 19 artene er fanget i antall fra 25-95 % mindre enn normalt.


Av Jan Erik Røer

Laveste nivå hittil for mange arter
De svært lave fangstallene er som det fremgår av vedlagte tabell gjeldende mer eller mindre for alle arter. Så langt ligger buskskvett, hagesanger, munk, løvsanger og gråfluesnapper an til å få sin dårligste sesong siden starten. For disse artene har normalt mer enn 95 % av våre hekkefugler trukket før 15. september. I tillegg har både trepiplerke og stær tall nær tidligere bunnotering. For artene som foreløpig har mye igjen av trekket, men der vi har merket en del mer lokale fugler så langt, så ser det mer eller mindre like dårlig ut for jernspurv, rødstrupe og bokfink. De har også hatt en start på sesongen som ligger under tidligere bunnivå.

Nettfangsten domineres av ungfugler
Normalt er det en stor overvekt av ungfugler i fangsten på høsten ved fuglestasjonen. De voksne fuglene (1 år eller eldre) trekker for de fleste arter mer målrettet og direkte og trolig i større grad over Lista under høsttrekket. Fangsten ved fuglestasjonen på høsten avspeiler hovedsakelig antallet ungfugler i stasjonens rekrutteringsområde etter hekkesesongen. Fangsten forteller i stor grad hvor vellykket hekkesesongen har vært. Med gjennomgående lave fangsttall tyder derfor alt på at de fleste spurvefuglartene har hatt en svært dårlig hekkesesong med få unger som har overlevd fram til høsttrekket.


Art / Dato   Fangstall 2015 Normal 1990-2014 ± %
Løvsanger Phylloscopus trochilus 225 550 -59 %
Stær Sturnus vulgaris 69 155 -55 %
Bokfink Fringilla coelebs 46 132 -65 %
Gråspurv Passer domesticus 56 81 -31 %
Steinskvett Oenanthe oenanthe 34 76 -55 %
Hagesanger Sylvia borin 18 66 -73 %
Tornsanger Sylvia communis 35 65 -46 %
Tornirisk Carduelis cannabina 89 61 46 %
Munk Sylvia atricapilla 15 57 -73 %
Trepiplerke Anthus trivialis 20 49 -59 %
Rødstrupe Erithacus rubecula 14 45 -69 %
Heipiplerke Anthus pratensis 33 44 -24 %
Linerle Motacilla alba 43 43 0 %
Pilfink Passer montanus 6 36 -83 %
Blåmeis Cyanistes caeruleus 2 34 -94 %
Jernspurv Prunella modularis 9 33 -73 %
Fuglekonge Regulus regulus 12 31 -62 %
Grønnfink Carduelis chloris 12 28 -56 %
Møller Sylvia curruca 15 27 -45 %
Gulspurv Emberiza citrinella 7 27 -74 %
Buskskvett Saxicola rubetra 5 26 -80 %

Tabellen viser de 21 artene som normalt fanges i et antall av 25 eller flere i den standardiserte høstfangsten ved Lista Fuglestasjon fram til 15. september. Første tallkolonne viser årets fangstall, mens neste kolonne viser gjennomsnittet for perioden 1990-2014. Siste kolonne viser fangsten i prosent i forhold til normalen.


Kald og våt vår og mye snø i fjellet ga dårlig hekkesuksess
Hovedårsaken til den dårlige hekkesesongen ser ut til å være ganske åpenbar, nemlig at en kjølig vår og forsommer kombinert med relativt mye regn gjorde at fugleforeldrene ikke fant nok mat med stor ungedødelighet eller annen mislykket hekking som følge. Etter en mild april i store deler av Skandinavia var temperaturen i mai og juni godt under normalen. Dette medførte at insektene (og særlig sommerfuglarvene) som er vekselvarme ikke utviklet seg, eller var veldig forsinket. Kombinert med et større energibehov for å varme egg og unger i det kjølige været, og hyppig regn som vanskeliggjør matleting, var det ikke mulig for mange småfugler å finne nok mat.

I juni ble det rapporterte av mange i sosiale medier at de fant døde fugleunger i kassene. Rapportene kom fra hele Sør-Norge og Midt-Norge, men også fra Sverige. I hovedsak dreidde dette seg om blåmeis og kjøttmeis, da det er det folk har mest av i kassene sine. Trolig gikk det en del bedre med svarthvit fluesnapper som hadde unger litt seinere, enn med meisene. Resultatene fra Lista nå tyder på at det er mer enn meisene det har gått dårlig med.




Fra Finse 1. juli 2015. Ikke mange stedene å hekke her. Riktignok ligger dette høyt, men det var betydelig med snø svært seint også lavere enn dette. Foto Jan Erik Røer


I lavlandet gjorde regn og kjølig vær det vanskelig å hekke. I fjellet og da særlig vest for vannskillet var forsommeren så kjølig at snøen i mange områder neppe smeltet før hekkesesongen var over. Marka var for eksempel fullstendig snødekt på Finse 1. juli. Det ble ikke bare vanskelig for løvsanger og heipiplerke å hekke mange steder her, men rett og slett umulig. Om ikke det var nok kollapset også smågnagerbestandene i Sør-Norge i løpet av vinteren 2014/2015. Noe som normalt etterlater flere rovdyr og rovfugler som i stedet for smågnagere predaterer reir og fugleunger i stedet. De få fugleungene som var i stand til å forlate reiret, opplevde naturlig nok et større trykk på seg fra predatorer all den tid mat-tilgangen var mer begrenset enn normalt også for dem.


Dårlig fangstvær, men lite fugl i nettene uansett
Under ettersommeren og tidlig høst har værforholdene på Lista vært preget av noe mer vind enn normalt. Det gjør fangstforholdene vanskelige, noe som kan medføre at vi fanger noe færre fugler enn det vi burde ha gjort om det hadde vært flere dager med mindre vind. Imidlertid så har det vært slik i høst at fangsten også har vært under normalen når forholdene har vært gode. Vi har opplevd flere vindstille dager nesten uten fugl i luften eller i nettene.

Resultatene fra Lista er heller ikke enestående. Jomfruland fuglestasjon forteller i sin augustrapport at de merket kun 236 løvsangere i standardfangsten mot normalt 874. Forholdene var enda verre for munk, mens en rekke andre arter også ble fanget i lavere antall enn normalt. Falsterbo Fågelstation i Sør-Sverige hadde pr 14. september fanget 1834 fugler mot normalt 2981. Der har løvsanger bare hatt halvparten av normalen og rødstrupe bare en tredejedel av normalen. Ved Falsterbo er det riktignok noen flere arter som har mer normale tall. Ottenby på Øland ved Østersjøen rapporterer også om lave antall uten at vi har detaljene derfra.



Døde blåmeisunger fra Nesodden 5. juni 2015. Fra 6 blåmeiskull i dette området fløy det kun ut 4 unger, normalt skulle det ha vært rundt mellom 50 og 60. Det samme er rapport fra mange andre steder.


Neppe bedre for korttrekkerne
Med en svært svak start for bokfink, jernspurv og blåmeis er det grunn til å anta at heller ikke resten av høsten blir spesielt lystig. Så langt denne høsten har det vært svært få invasjonsarter i bevegelse. Siden disse vandrer ut når bestanden blir stor er det nokså naturlig at også de holder seg rimelig i ro dersom hekkesesongen har vært mislykket. Vi forventer derfor ikke særlig antall av blåmeis, svartmeis, granmeis eller stjertmeis, men det finnes jo muligheter for at det kan komme noe lenger østfra.

Du kan følge sesongens fangst og se hvordan det går i denne oversikten på vår nettside:
Sesongdata standardisert fangst - Lista Fuglestasjon


Det retter seg normalt raskt
Flertallet av artene vi fanger ved fuglestasjonen har vist seg å ha nokså stabile populasjoner. Et dårlig hekkeår vil medføre noe lavere hekkebestander året etter, men med mindre konkurranse kan fort flere av de gamle fuglene overleve et år til. Siden disse artene har mange unger og større sjanse for suksess når konkurransen er lavere, vil bestanden kunne vokse til et normalt nivå i løpet av et par år. Slike hendelser opptrer egentlig nokså hyppig i et større tidsrom, og bidrar bare til at de best tilpassede fuglene overlever og fører genene sine videre.


Figuren viser antall buskskvett i den standardiserte fangsten ved Lista Fuglestasjon fram til dagens dato. Pr. 15. september var kun 5 buskskvett fanget, noe som bare er 20 % av normalen og langt under 10 % av toppårene i 1990 og 2002




"Vestlandsklimaet" er begrensende
Svenske undersøkelser har vist at hekkefuglene nord og vest i Sverige har gått tilbake det siste tiåret, mer enn i det varme sør-øst. Noe det er fristende å se i sammenheng med et våtere klima i hekketiden, da det nettopp er i nord- og vest et slikt sommerklima gjør seg gjeldende. I prinsippet er dette velkjent, da svært mange insekt- og fuglearter har en utbredelsesgrense mellom Vest-Agder og Rogaland. Det våte sommerklimaet på Vestlandet er for tøft for mange arter. Årets sommer viser at også de mer hardføre artene lider når sommeren blir for våt og kald.

Her kan vi nevne at ringmerkingsfunnene fra Lista viser at dette er nettopp Sør- og Vest-Norge flesteparten av fuglene vi merker under trekket kommer fra. Ut fra dette er det nærmest å forvente at fangsten ved fuglestasjonen rammes hardere enn andre stasjoner lenger øst under kjølige og regnfulle somre.

Generelt kan vi forvente at alle endringer av klimaet påvirker sammensetningen av arter. Dersom det fuktige sommerklimaet er en trend er det generelt mest bekymringsfullt for hekkefuglene i Vest-Norge. Mest problematisk vil imidlertid slike forhold være for arter som allerede sliter. Når buskskvett etter mange år med tilbakegang i 2015 når en ny bunn i høstfangsten ved Lista Fuglestasjon er det grunn til å begynne og bekymre seg for denne arten. På samme måte er det opplagt at for eksempel hortulan og vierspurv som er på randen til utryddelse neppe hadde godt av årets hekkesesong, om de ikke taklet denne bedre enn det viser seg at de andre skandinaviske spurvefuglartene har gjort.



Denne artikkelen omtaler i utgangspunktet spurvefuglene ved Lista Fuglestasjon som dominerer i den standardiserte nettfangsten. De kommer hovedsakelig fra Sør-Norge. Andre artsgrupper viser mer normalt blandete resultater i høst. Arktiske vaderfugler der mange hekker langt unna Sør-Norge har det vært bra med. Denne unge sandløperen fra Skarvodden kunne med god grunn hoppe sorgløst fra stein til stein den 25.august (om det ikke var for alle rovfuglene i området). Foto Jan Erik Røer


Merketall
Beklager, men vi er utenfor vår- og høstsesongene.
Detaljert logg

Reportasje fra Lista FS
i Aftenposten

Sesongavvik observasjoner
Nøtteskrike9-99%
Rørsanger3-96%
Skjeand1-96%
Havhest79-96%
Alkekonge323-94%
Furukorsnebb986+4522%
Svarthalespove66+445%
Toppmeis303+427%
Knoppsvane286+360%
Havørn27+309%
Vis avvik for sesongene
Facebook

Følg Følg Lista FS på
facebook.com

Siste 5 på siden
  Hva har vi gjort på stasjonen i år?
  LISTA FUGLEFESTIVAL 2017
  Fugleflåttprosjekt på Lista
  Fuglefestival 2.-3.sep. PROGRAM
  Rapport fra våren 2017

Nyheter fra NOF
Nytt håp for bengalgribben
Tyrifjorden våtmarkssystem...
Få svarthalespover i...
Ledig stilling som regnskaps-...
Tredje runde av Fotonøtta i...
Nytt håp for vipa i Hordaland
Ny rapport om...
Stor hekkebestand av...


Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793