|
Visualisering av det planlagte prosjektet. Rød:sangfugltrekk over den tyske kysten i den tyske bukten er primært studert. Hvit:i hvilken grad kryssing av den eksklusive økonomiske sonen (EEZ) er viktig for sangfugltrekk. Hvite piler:under hvilke værforhold fuglene tar forskjellige trekkruter. Gul:Flyveiene undersøkes ved bruk av radiotelemetri ved hjelp av «Motus Wildlife Tracking System» (oransje «blomster» er mottaksområder (antenner) til mottaksstasjonene, se https://motus.org/, Taylor et al. 2017).
Sporing av 100 sangfuglers trekk med radiosendere
Trepiplerke med en radiosender festet på Lista. 100 sangfugler vil utstyres med små veldig lette sendere, som festes som en ryggsekk og faller av etter noen uker.
|
Informasjonsskilt ved hver antenne.
|
Antenner på Lindesnes.
|
Tre ulike institusjoner har finansiert dette prosjektet.
|
Lista Fuglestasjon startet i 2024 et samarbeid med Universitetet i Oldenburg, som jobber med et fugleforskningsprosjekt, som er en del av et stort nettverk (Motus Wildlife Tracking System), med basestasjoner langs hele Nordsjøen.
Hvert år trekker milliarder av sangfugler mellom hekkeplassene deres i Nord-Europa og overvintringsplassene i Sør-Europa og Afrika. Under trekk krysser de også havområder som Nordsjøen. Omfanget av fugledødelighet ved havvindparker er fortsatt ukjent, da dette i utgangspunktet er vanskelig, og mye vanskeligere å registrere og kvantifisere til sjøs enn på land. Formålet med forsøket er å studere de potensielle effektene av vindturbiner på individuelle sangfuglarter, og å se på andelen fugler av en art som velger å fly direkte offshore over havet, fremfor å følge kysten for å ta korteste vei over havet til land, samt hvilke værforhold som påvirker denne andelen.
Ved bruk av små nanotagger festet til fugler kan prosjektet gjennomføre en detaljert undersøkelse av romlige og tidsmessige registreringer av de ulike fuglenes flyvninger. Dette kan være avgjørende for å vurdere den artsspesifikke risikoen og eventuelle avbøtende tiltak. De ville fuglene utstyres med små veldig lette sendere, som festes som en ryggsekk og faller av etter noen uker.
Totalt 100 radiosendere skal festes til spurvefugler på Lista i løpet av høsten 2024 og 2025. Nå i september ble det festet 29 nanomerker til sangfugler på Lista. Disse senderne sender ut et spesifikt radiosignal, som kan mottas med spesialbygde antenner ved Nordsjøkysten (Motus viltsporingssystem, se http://www.motus.org). For å øke deteksjonsområdet brukes retningsbestemte Yagi-antenner, som de som finnes på hustak for TV-mottak. I vårt prosjekt er to slike antenner reist. En ved Lista fyr og en på Lindesnes. Dr. Thiemo Karwinkel er vår kontakt fra Oldenburg universitetet. Han har vært ansvarlig for oppsett av antenner og besøkte Lista i september med sin kollega Leo Körner for å hjelpe oss å komme i gang med prosjektet.
De enkelte antennene til en mottakerstasjon kan ha en rekkevidde på opptil 20 km. Utenfor dette området forblir flyruten til fuglen ukjent. For å registrere lengre flyruter settes det opp flere mottaksstasjoner langs potensielle trekkruter. Internasjonalt samarbeid og standardisering gjør det mulig å skape et globalt nettverk. Dette betyr at ikke bare ett vitenskapelig team drar nytte av hver stasjon som settes opp, men kunnskapen kommer hele fellesskapet av fugleforskere til gode. Mer informasjon, offentlige data (inkludert din fremtidige stasjon) og nåværende kart er tilgjengelig på: http://www.motus.org.
Mer info om prosjektgruppen nettside om offshore sangfugltrekk: HER.
Mer info om prosjektgruppen nettside på Motus-systemet: HER.
|
|
Denne sesongen | 876 |
I dag | 4 |
Topp 3 i dag: |
| Kjøttmeis | 1 |
Gråspurv | 1 |
Fuglekonge | 1 |
Detaljert logg
|
|