Lista Bird Observatory Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Only in English Only in English

News
Volunteer
Species list
Deviation
Log
Ringing numbers
About us
Volunteers 2017
Volunteers 2016
Volunteers 2015
Recording area
Accommodation
Guiding
School project
Publications
2011-2017
1957-2010
Transport
Contact
Shop & support us
Bird Obs Norway
Videos

Log in

Search the site






Greylag Goose
Grågås (Anser anser)


Raw data for this species: Observation log - Ringing data

Grågåsa er en vanlig og tallrik art på Lista. Særlig i trekktidene om våren fra slutten av mars og første halvdel av april og om høsten fra månedsskiftet juli-august og ut august måned. Størstedelen av fuglene som blir talt, trekker direkte forbi i karakteristiske gåseploger. Men det er også mange fugler som raster i området under trekket. En lokal bestand og overvintrende fugler som flakker rundt på Lista, gjør at arten kan sees i Fyrområdet året rundt.

Da størstedelen av grågjessene som telles ved stasjonen trekker direkte forbi, vil andelen fugler som oppdages variere en del med når på døgnet hovedtrekket går, siktforhold og hvilke vindretninger som dominerer under hovedtrekket. Selv om mange fugler flyr svært nær Lista Fyr, observerer vi særlig om våren at fuglene kan trekke lenger inn over land, mens det på høsten med nordlige vinder går mange flokker sørvest for Lista mot Danmark. Selv om trekktoppen normalt er morgen/formiddag, kan det på gode dager trekke fugler langt utover kvelden. Likeledes høres trekkende grågjess også om natten. Dette kan gi utslag i materialet enkelte år. I motsatt retning er vårt grågåsmateriale så omfattende at det definitivt gir verdifull informasjon om bestandsvariasjoner og trekkperioder hos arten.

I vårt grågåsmateriale viser det seg tydelig at arten trekker tidligere i de seinere årene enn det den gjorde på 1990-tallet.

Vårtrekk - Sesongtotal pr.år.


Trekket av grågås går langs kysten mot nordvest på våren. Det gjennomsnittlige antall talte individer på NV-trekk i løpet av våren ligger litt over 3000 ind.

Vårtrekket er mer variabelt enn om høsten, og en ganske stor andel av populasjonen kan se ut til å trekke i løpet av kort tid. Særlig synes det å være slik om det har vært kaldt lenge og været plutselig slår om. Vårtotalen vil derfor variere etter hvor godt vi får med oss slike topper. 6448 ind. NV 20.04.1994 og 5078 ind. 02.04.2000 er eksempler på slike topper, med dagstall høyere enn årstotalen på våren for svakere år.

Høsttrekk - Sesongtotal pr.år.


Høsttrekket av grågås går mot sørøst over Lista. Dette trekket er godt synlig og hørbart for meningmann, med mange tusen gjess involvert.

Gjennomsnittlig antall som trekker forbi har i våre tall vært nokså jevnt stigende gjennom hele årrekken, med noen topp år innimellom. Årene 2010-2013 har antallet summerte individer ligget på 14 000-18 000. Største dagstall på høsten er 4254 ind SØ 18.08.2000 og 3855 ind SØ 03.08.2009 i perioden t.o.m 2013.

Mediandato og hovedtrekkperiode vår


Mediandato for alle individene som har trukket nordvest om våren har vært 6.april i perioden 1990-2013, mens 80 % av individene har trukket i perioden 31.mars - 15 april. (oransje linjer).

Den årlige mediandato (rutepunkt) kan imidlertid variere en hel del utover dette, fra slutten av mars til ca 20.april. Normalt skyldes dette hvor "tidlig" våren kommer med mildere vær. Det har vært en betydelig endring mot tidligere trekk i løpet av overvåkingsperioden.

Mediandato og hovedtrekkperiode høst


Mediandato for alle individene som har trukket sørøst om høsten har vært 15.august i perioden 1990-2013, mens 80 % av individene har trukket i perioden 6.august - 3 september. (oransje linjer). Det er lenger enn om våren. Dette kan ha årsak i at høsttrekket består av voksne med og uten ungfugler med ulike behov.

Den årlige mediandato (rutepunkt) ligger stort sett innenfor dette. Hvor lang tid trekket tar (80 %) det enkelte år (loddrett strek), varierer imidlertid betydelig fra år til år.

På høsten er endringen mot tidligere trekk i løpet av overvåkingsperioden enda mer markert enn om våren, der så å si alle årene på 90-tallet hadde senere trekk enn fra 2002 og årene etter. Midlere klima, tidligere hekking og fremskutt jakt er årsaker som har vært trukket fram som mulige drivere for denne utviklingen.

Fenologi - Direkte trekk mot nordvest om våren


Figuren viser fordelingen av direkte trekkende individer mot nordvest på våren for hele perioden 1990- d.d.

Trekket kan begynne så smått midt i mars, og er hovedsakelig over etter medio april. Noen individer sees på trekk også etter dette, langt ut i mai og juni. Muligens tilhører flertallet disse mer lokale bestander.

Fenologi - Direkte trekk mot sørøst om høsten


Figuren viser fordelingen av direkte trekkende individer mot sør-øst på høsten for hele perioden 1990- d.d. Smale søyler viser fordeling de fem siste år.

Trekket starter allerede i slutten av juli, med topp allerede i begynnelsen av august. Når trekket starter går veldig mye direkte over Lista, men etter hvert samler det seg en hel del rastende fugler lokalt på Lista. Det kan derfor være større usikkerhet om enkelte av flokkene som sees trekke lenger ut i sesongen er lokale forflytninger eller langtrekkende fugler.


Gåsetrekket går i karakteristiske ploger over Lista. Når det omfattende høsttrekket går på ettersommeren, er grågåsa den eneste aktuelle arten. Storskarven kan også trekke i ploger på denne tiden, men disse flokkene er mer uryddige i formasjonen. (Foto Jan Erik Røer)





Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793