Lista fuglestasjon Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Bare på norsk Bare på norsk

Nyheter
Frivillig
Artsliste
Avvik
Logg
Merketall
Om oss
Frivillige 2017
Frivillige 2016
Frivillige 2015
Vedtekter
Stasjonsområde
Fuglevakta
Overnatting
Omvisning
Skoleprosjekt
Publikasjoner
2011-2017
1957-2010
Transport
Kontakt
Kjøp og støtt oss
Fuglestasjoner
Videos

Logg inn

Søk på siden







Perleugle – Vanskelig å forutse når de dukker opp på Lista?

Perleugles Utbredelseskart (Europa)
Perleugles Utbredelseskart (Europa)

Overvåking vår
Overvåking vår

Overvåking høst
Overvåking høst

Vi ringmerket tre perleugler 26-27.mars (Aegolius funereus) på Lista, de få nettene i perioden været tillot oss åpne nettene. På Jomfruland fuglestasjon har det vært flere ugler enn vanlig denne våren. De har ringmerket 21 ugler fram til 21.april. De fleste av dem perleugle.

Av Aïda López

Dette får oss til å lure på om de har vandret ut fra de normale hekkeområdene denne vinteren. På Lista er det vanlig å se og ringmerke ugler om høsten når ungfuglene blir tvunget til å søke etter nye området med bedre matforsyning. Om vinteren og våren er det uvanlig å se annet enn jordugle eller hornugle på Lista, men siden vi ikke har hatt for vane å prøve lydavspilling for å lokke dem i nettene i løpet av våren, vet vi egentlig lite om forekomsten av perleugle. Flere ugleobservasjoner på Sørlandet og flere ugler fanget ved Jomfruland har fått oss til å mistenke at det kan være noen rundt Lista også.

Perleuglenes kosthold er basert på smågnagere (i utgangspunktet skogmus, markmus og noen lemen). Gnagerbestandene er kjent for å fluktuere med 3-4 års sykler i boreale deler av Fennoskandia, noe som har medført at uglene har et tilsvarende spredningsmønster hvert 3-4 år på grunn av redusert mattilgang. Andelen som vandrer ut er høyere for ungfugl enn for voksne, og høyere for hunner enn for hanner.

Perleuglehannene forblir i hekkeområdene og beskytter territoriet hele året, og flytter trolig bare kortere distanser om det er liten mattilgang. Hunner kan trekke hvis hekkingen er mislykket eller mattilgangen er dårlig. Rundt 15% av dem er nomader som flytte lenger enn 100 km vekk fra hekkeområdet. Unge ugler holder seg i hekkeområdet når gnagerbestanden er svært høy. Men hvis antallet gnagere er lavt, trekker de fleste langt bort (Geir A. Sonerud, Roar Solheim og Kristen Prestrud, 1988).
Mer info: Ornis Scandinavica 19: 175-181

Dette forklarer hvorfor de fleste av uglene som ringmerkes utenfor hekkeområdene er hunner eller ungfugl.


Hvorfor lemen og andre smågnagere har en 4-års syklus?

De skandinaviske gnagerpopulasjonene, spesielt lemen, var kjent for å ha strengt periodiske sykluser med topper hvert 3-4 år, men etter 1990 er disse toppene blitt variable og mer uregelmessige.

I et intervju med Science Nordic i 2012 forklarer Professor Nils Christian Stenseth -fra CEES, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo- følgende: "Når snøen kom i vår del av verden, pleide det å være kaldt, så det kom ned tørr og myk, slik at lemen kan bygge opp et lite rom mellom bakken og snøen. I dette rommet, kan de overleve veldig godt, og de kunne reproduseres og bygge opp en bestand som var høy på våren, men som ikke kunne fortsette å være høy hvis bestanden ikke krasjet i løpet av sommeren.»

Han sier også at når bestanden kræsjer, så kræsjer til svært lave tettheter mest sannsynlig fordi rovdyrbestanden øker. De krasjer derfor til svært lave nivåer, og det tar tid for dem å stige. Til å bygge opp høye tettheter igjen, trenger de en periode der de er fri for tung predasjon og det er hva de får under snøen i løpet av vinteren, og det tar 3-4 år å bygge opp igjen en slik bestand.

Men på midten av 90-tallet, sier Nils C. Stenseth at alt dette var endret. Det forskerne fant ut var at snøen hadde endret seg fra å være myk og tørr å til å være våt. Noe som hindret lemen å få bygget opp bestanden.

I 2011 spådde Nils C. Stenseth at det ville bli en lementopp i hele Norge, da hele Skandinavia året før hadde vært veldig kaldt, med svært gode snøforhold. Og sant nok, det ble et toppår for lemen det året over hele Norge.


Hvorfor gnagere er nøkkelen?

Når lemenbestanden kræsjer påvirkes hele økosystemet. Vegetasjonen vokser mer, og det er mer mat tilgjengelighet for planteeterne etter en lementopp, men også flere rovdyr. Når det ikke er noen lemen igjen, må rovdyrene endre kostholdet og ta andre byttedyr som fjellrype, storfugl og orrfugl. Både voksne, kyllinger og egg tas av predatorene i høyere tall.


Hva kommer til å skje i år?

Det er vanskelig å forutsi hva som kommer til å skje i år, men vi vet at det i fjor var det en topp på lemen i fjellet og for andre gnagere i de norske boreale skogsområdene. Etter toppen, er det alltid en kræsj, og året etter en kræsj (sannsynligvis nå) trekker unge ugler lengre distanser for å finne et territorium enn under år der smågnagerbestanden øker.

Kanskje det er grunnen til at både perleugle og andre ugler nå registreres hyppigere i Sør-Norge denne våren. Høsten 2011, etter en spesielt god hekkesesong med mye gnagere, merket vi 204 perleugler på Lista. I fjor var det også et toppår, men kanskje ikke så uttalt som i 2011. Vi ventet derfor å få en god del av perleugle i nettene i fjor høst, men fikk bare fire individ i løpet av hele høsten.

En årsak som kan forklare dette er at det etter den store toppen i 2011 var en umiddelbar(?) solid kræsj i gnagerbestandene, slik at uglene måtte forlate hekkeområdene på sensommeren/tidlig høst. Mange trakk dermed mot sørvest og havnet i våre nett på Lista. I 2014, var toppen kanskje noe lavere eller kom noe senere på året, slik at også knekken kom senere, da vi vet at gnagere har vært sett i Østlandsområdet frem til slutten av desember. Muligens kom knekken først i løpet av vinteren og uglene ble tvunget til å trekke ut de våre sørligere områdene i løpet av vinteren/tidlig vår.

Samlet sett litt vanskelig å være helt sikre på alt her. Det vi kan love, er at vi er klare til å åpne nettene i dagene fremover for å sjekke hvor mange flere ugler det er rundt.



Merketall
Beklager, men vi er utenfor vår- og høstsesongene.
Detaljert logg

Reportasje fra Lista FS
i Aftenposten

Sesongavvik observasjoner
Nøtteskrike9-99%
Rørsanger3-96%
Skjeand1-96%
Havhest79-96%
Alkekonge323-94%
Furukorsnebb986+4522%
Svarthalespove66+445%
Toppmeis303+427%
Knoppsvane286+360%
Havørn27+309%
Vis avvik for sesongene
Facebook

Følg Følg Lista FS på
facebook.com

Siste 5 på siden
  Hva har vi gjort på stasjonen i år?
  LISTA FUGLEFESTIVAL 2017
  Fugleflåttprosjekt på Lista
  Fuglefestival 2.-3.sep. PROGRAM
  Rapport fra våren 2017

Nyheter fra NOF
Få svarthalespover i...
Tyrifjorden våtmarkssystem...
Ledig stilling som regnskaps-...
Tredje runde av Fotonøtta i...
Nytt håp for vipa i Hordaland
Ny rapport om...
Stor hekkebestand av...
Forslag til statsbudsjettet...


Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793