Lista fuglestasjon Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Bare på norsk Bare på norsk

Nyheter
Frivillig
Artsliste
Avvik
Logg
Merketall
Om oss
Frivillige 2017
Frivillige 2016
Frivillige 2015
Vedtekter
Stasjonsområde
Fuglevakta
Overnatting
Omvisning
Skoleprosjekt
Publikasjoner
2011-2017
1957-2010
Transport
Kontakt
Kjøp og støtt oss
Fuglestasjoner
Videos

Logg inn

Søk på siden






Storspove i flokk på Lista
Storspove i flokk på Lista
Tilbakegang i hekkebestander av vadefugler

Storspove på Lista.
Storspove på Lista.

Tabell 1.
Tabell 1.
Gjennomsnittlige endringer i antallet av noen vadefugler ved Lista Fuglestasjon.

Figur 1. Skogsnipe endring.
Figur 1. Skogsnipe endring.
Photo: Gunnar Gundersen

I dag, 2. februar, er det Verdens Våtmarksdag - en mulighet til å markere viktigheten av våtmarkene i Slevdalsvann naturreservat, som ligger i et strategisk viktig fugleområde som mange av de norske trekkfuglene passerer gjennom under trekket vår og høst. Fuglene kan hvile før og etter de har krysset Nordsjøen, og hvor de kan finne både mat, beskyttelse og egnede hekkehabitat. Ender, dykkere, rovfugler, måker, terner, vadefugler og småfugler bruker dette fantastiske området. I tillegg er Slevdalsvann en av de beste lokalitetene i Sørvest-Norge for å finne sjeldne arter knyttet til våtmark som myrrikse, åkerrikse, gresshoppesanger, rørsanger og skjeggmeis.

Av Aïda López og Oddvar Heggøy

Mer enn halvparten av Europas, Vest-Asias og Afrikas bestand av vadefugler er i tilbakegang, og denne tilbakegangen pågår i akselererende hastighet. Det er derfor behov for bedre beskyttelse av de viktigste våtmarkene langs deres trekkruter, spesielt i Afrika og Midtøsten. Dette er konklusjonen i Wetlands International Wader Atlas, den første oversikten over nettverk av såkalte nøkkellokaliteter for vadere i Europa, Vest-Asia og Afrika, som ble lansert i London i 2009.

Mange vadere, som generelt er arter knyttet til ferskvann og våtmark, trekker veldig lange distanser, fra norske hekkeområder til så langt borte som det sørlige Afrika. Grønnstilken er ett eksempel. Denne arten hekker i store deler av Norge, overvintrer i våtmarker og ved ferskvann i Afrika sør for Sahara. Betydelige antall benytter våtmarkene på Lista til å raste og bygge opp fettreservene under trekket vår og høst. Brushane er en annen art som overvintrer i Afrika sør for Sahara. Arten raster ofte på Lista under trekket. Den hekker fåtallig i Sør-Norge, men er mer vanligvis lenger nord i Norge. Arten har også tidligere hekket på Lista, men forrige hekkefunn på Lista var ved Vatnemarka helt tilbake i 1983 (Olsen, K. 1996).

Mange fugler konsentrerer seg i store antall på bare noen få lokaliteter under trekket, noe som gjør tilstedeværelse av våtmarker avgjørende for flere av disse artenes overlevelse. Eksempler på flere slike arter finnes blant vadefuglene, men også mange norske andefugler er svært kravstore til sine leveområder, og er avhengige av våtmarkene under trekket.

Data fra tellinger av trekkfugler ved Lista Fuglestasjon i perioden 1996-2015, viser at ikke alle fuglearter her er i tilbakegang. Sothøne og sivspurv, som er aktuelle i Slevdalsvann, er imidlertid inkludert i den nye norske rødlista fra 2015, henholdsvis i kategoriene VU og NT. Fuglestasjonen har ikke nok data for å konkludere rundt statusen for sothøne på Lista, men arten status på rødlista skyldes i stor grad at den norske hekkebestanden er så liten. Overvåkingsresultater for sivspurv fra Lista Fuglestasjon viser en sterk tilbakegang for denne arten (i gjennomsnitt 34 % tilbakegang i perioden 1996-2015). Dette skyldes nok delvis at de store takrørsområdene som tidligere fantes på Gunnarsmyra nå brukes som beitemark, men er nok også et uttrykk for den generelle tilbakegangen i den norske hekkebestanden.

Selv om flere arter knyttet til våtmark også er med på rødlista, kan vi heldigvis se av tabellen at mange arter på Lista viser økning eller stabilitet i forekomstene. Tilt tross for at det er mange arter som ikke er i tilbakegang på Lista, er det likevel mange hekkefugler som viser en kraftig tilbakegang, hvorav noen faktisk har forsvunnet helt.

Tabell 1 viser gjennomsnittlige endringer i antallet av noen vadefugler observert under tellingene av rastende og trekkende fugler ved Lista fuglestasjon fra 1996 til 2015. Artenes status på den norske rødlista vises i parentes etter artsnavnet (EN = Sterkt truet, VU = Sårbar, NT = Nær truet, LC = Livskraftig).

Storspoven har forsvunnet som hekkefugl fra Slevdalsvann i løpet av de siste årene, der siste par ble funnet i 2007 (Olsen 2014). Mulige årsaker til denne nedgangen kan være mange. Landskapsmessige endringer, økt reirpredasjon, klimaendringer og ødeleggelse av våtmark er noen av de viktigste faktorene som har påvirket storspovebestanden i Europa, og alle disse er også aktuelle på Lista. Vipa er en annen art som er i en lignende situasjon som storspoven.

I tillegg viser rapporten «Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2015» at de fleste av fuglene kommer tidligere om våren nå enn de gjorde i 1990, sannsynligvis på grunn av klimaendringene. I løpet av de siste 100 årene har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med ca. 0,6-0,7 °C (IPCC 2001). Temperatur, nedbør og vindstyrke antas å øke også i Norge. Trekktidene vår og høst for mange fuglearter er direkte knyttet til mattilgang, temperatur og tilgang til hekkeplasser. Derfor kan endringer i ankomst- og avreisetidspunkt også endre tidspunktet for hekking, hekkesuksess, overlevelse, utbredelse og bestandsstørrelse hos mange fuglearter. Det er imidlertid store forskjeller i konsekvensene for ulike fuglegrupper, blant annet som følge av ulike trekkestrategier. Noen vadefugler som har vist endring i ankomsttidspunkt er grønnstilk og skogsnipe, som kommer til Sør-Norge henholdsvis 4 og 28 dager tidligere enn de gjorde i 1990. Figur 1 viser skogsnipe endring. Ankomsttid om våren og avreisetid om høsten er angitt i figuren som Julian-datoer, der 1=1. januar, 32 = 1. februar, osv. Signifikante korrelasjoner er indikert med «*». Photo: Gunnar Gundersen

Snart starter fugletrekket, og tusenvis av fugler skal komme fra Sør-Europa og Afrika de neste månedene for å passere gjennom, hvile eller hekke på Lista og i Slevdalsvann. Det vil være den første våren etter våtmarksrestaureringen i Slevdalsvann, og vi vil med stor interesse følge med på hvilke fugler som vil bruke dette stedet som et unikt habitat. Våtmarker i hele verden feirer i dag viktigheten av dette habitatet, som er preget av å ha en svært høy biodiversitet, men også av å være truet av klimaendringer. Våtmarker er uvurderlige perler som naturen gir oss, og vi er ansvarlig for å ta vare på dem.

Referanser:
Olsen, K.S. 2014. Hekkende fugl i Slevdalsvann Naturreservat – En historisk oppsummering med forslag til bevaringsmål. NOF Lister Rapport 1-2014.
López García, A. 2014. Lista Bird Observatory Manual.

Internettsider:
www.listafuglestasjon.no
www.birdlife.no
www.wetlands.org
www.ramsar.org
www.artsdatabanken.no
www.sabima.no
www.miljodirektoratet.no




Merketall
Beklager, men vi er utenfor vår- og høstsesongene.
Detaljert logg

Reportasje fra Lista FS
i Aftenposten

Sesongavvik observasjoner
Nøtteskrike9-99%
Rørsanger3-96%
Skjeand1-96%
Havhest79-96%
Alkekonge323-94%
Furukorsnebb986+4522%
Svarthalespove66+445%
Toppmeis303+427%
Knoppsvane286+360%
Havørn27+309%
Vis avvik for sesongene
Facebook

Følg Følg Lista FS på
facebook.com

Siste 5 på siden
  Hva har vi gjort på stasjonen i år?
  LISTA FUGLEFESTIVAL 2017
  Fugleflåttprosjekt på Lista
  Fuglefestival 2.-3.sep. PROGRAM
  Rapport fra våren 2017

Nyheter fra NOF
Nytt håp for bengalgribben
Tyrifjorden våtmarkssystem...
Få svarthalespover i...
Ledig stilling som regnskaps-...
Tredje runde av Fotonøtta i...
Nytt håp for vipa i Hordaland
Ny rapport om...
Stor hekkebestand av...


Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793