Gulnebblom er en art som hovedsakelig trekker forbi på sjøen utenfor Lista fyr. Enkeltindivider kan imidlertid sees rastende eller næringssøkende. De største antallene registreres under vårtrekket i mai. Da trekker fuglene mot nordvest langs kysten rett utenfor fyret. På denne tiden har de fleste av disse store flotte fuglene den fine sommerdrakten der det gule nebbet synes godt.
Om høsten kommer lommene langs Rogalandskysten over Siragrunnen, runder Steinodden ofte svært nær, før de forsvinner mot sør ut i havet (Se bildet over). De har da ungfugl eller vinterdrakt som er mer grå enn den svart/hvite hekkedrakten. Dette trekket foregår hovedsakelig i oktober og litt inn i november. Arten overvintrer og kan dermed sees fra slutten av september til tidlig juni, mens den er fraværende i sommermånedene.
Det er ikke alltid de to artene islom og gulnebblom er like enkle å skille. Særlig gjelder det i vinter eller ungfugldrakt eller om avstanden er litt stor. Mange blir derfor registrert som ubestemt islom/gulnebblom, såkalt "kjempelom". Det gjør at tallene våre for gulnebblom ikke kan tolkes direkte uten å skjele til de tilsvarende antallene for ikke arts-identifiserte lom. Generelt er nok de fleste ubestemte store lommene islom da de dominerer i antall, men i en del perioder er nok tallene for gulnebblom høyere enn det som her vises, på grunn av at en andel av de ubestemte kjempelommene er gulnebblom. Se for øvrig
islom/gulnebblom der figurene har blitt slått sammen for islom, gulnebblom og ubestemte "kjempelom".
Gulnebblommene ser ut til å ha blitt vanligere ved Lista Fyr i perioden 1990-2015. Arten har et svært viktig overvintringsområde langs hele norskekysten, der Lista ligger lengst sør i artens vinterområde, se kart fra IUCN. Da det i utgangspunktet ikke skal overvintre særlig mange fugler sør for Lista, og arten i området nok er svært fåtallig er det regulære trekket forbi lokaliteten litt overraskende. Disse fuglene hekker i Sibir fra Novaja Zemlja og østover.
Figur 1.
Det totale antallet gulenebblom som loggføres hvert år har vært nokså jevnt økende ved Lista fuglestasjon fra 1990-2014. Mens antallet har ligget mellom 10-20 fram til 2003, lå det mellom 20 og 50 det neste 10-året.
Det er ikke umulig at noe av økningen kan skyldes bedre optikk og bedre identifikasjonskunnskap, men særlig på våren når de fleste passerer på trekk kommer de nokså nære, og er lette å bestemme. Også rastende og næringssøkende fugler har blitt vanligere de siste årene i perioden 1990-2015.
Figur 2.
I den totale oversikten der alle gulnebblomobservasjonene er fordelt gjennom året siden 1990, viser at tallene fra vårtrekket er dominerende. Denne toppen kulminerer i begynnelsen mai. Toppen om høsten kommer i oktober, men tatt i betraktning den mye svakere dekningen i november, så ser det ut som om trekket foregår videre utover i november etter at tellingene er over. Figuren viser også at gulnebblommen overvintrer i området i mindre antall. Derimot er arten normalt fraværende mellom medio juni og medio september.
De fleste observasjonsdager har tall på 1-3 ind., noe som gjelder både vår og høst. Mer enn 4 ind. på en dag hører til unntaket. I perioden 1990-2015 er de høyeste antallene 9 ind. NV 07.05.1996 og 10 ind. SØ 9.10.1993.
Figur 3.
Antallet trekkende gulnebblom i den standardiserte vårperioden varierer fra 2-23 i perioden 1990-2015. Tallene var svært lave de første årene. Etter dette ser det ut til å ha vært en økning, mens tallene de siste 10-15 årene i perioden er mer variable uten en trend.
Figur 4.
Sammenligner vi antallet observerte gulnebblom i vårperioden og ikke bare de trekkende er økningen mer markant. Det sammenfaller med opplevelsen av at rastende og næringssøkende gulnebblom har blitt stadig vanligere å se utenfor fyret.
Figur 5.
Vårtrekket for hele perioden 1990-2014 har hatt en gjennomsnittlig mediandato 9.mai. (midtre oransje strek). De første 10 % er på samme måte observert innen 30.april. (nedre strek), mens 90 % har passert 20.mai. Det er en del variasjon fra år til år, men ingen entydig tendens til noe senere eller tidligere trekk i løpet av perioden.
Figur 6.
Vårtrekket går nok stort sett innenfor vår standardiserte dekningsperiode. Sammenlignet med figur 2 der aller individer er med, er det tydelig at selv om det er en del gulnebblom i området i mars og april, starter ikke trekket ordentlig før mot slutten av april.
Selv om de moderate antallene ikke gir en helt glatt kurve er det tydelig at toppen ligger i første del av mai med avtakende antall mot slutten av måneden og bare få individ på trekk i juni.
Figur 7.
Antallet trekkende gulnebblom om høsten er betydelig lavere enn om våren. Den store variasjonene med spesielt gode år i 93-94 og 2014-15 er ikke helt enkel å forklare. Trolig har det ikke kun med dekningsgrad av sjøfugltrekket å gjøre, da flere arter som trekker på samme måte har andre mønstre.
Figur 7.
Høsttrekket for hele perioden 1990-2015 har hatt en gjennomsnittlig mediandato 20.oktober. (midtre oransje strek). De første 10 % er observert innen 13.oktober. (nedre strek) og 90 % er nådd 27.oktober.
Selv om 80 % av trekket har foregått innen 14 dager viser figuren at det relativt mange er slik at trekket avviker relativt mye fra normalen, der medianen ligger utenfor det normalte hovedtrekket. Dette tyder på at datagrunnlaget er noe tynt, og kan gi litt tilfeldig utslag.
Figur 9.
Figuren som viser høsttrekket i den standardiserte perioden har en markert form som viser at trekket starter nokså brått i begynnelsen av oktober, for så å gå nokså jevnt gjennom hele oktober. Deretter minker antallet inntil medio november da tellingene avsluttes. Figuren antyder at trekket kan fortsette noe videre utover i november, men at det trolig avtar nokså raskt.
Bare på norsk
