Knoppsvanen er vanlig i moderate antall året rundt på Lista. I tillegg hekker den mer eller mindre årlig i Vågvollvåien ved Fyret. En stor del av fuglene av registreringene ved fuglestasjonen består av gjentatte tellinger av de samme fuglene. De lokale hekkefuglene i vår og sommer månedene og og noen flere overvintrende fugler i vintermånedene. Det er få direkte trekkende fugler som registreres. Hovedsakelig observeres knoppsvane i Vågsvollvåien, Vågsvollvika og Verevågen, samt Sevika.
Antallet dagsobservasjoner påvirkes gjerne av om hekkingen i området er vellykket det enkelte år. I tillegg vil antallet i vintermånedene variere med hvor stor områder innenlands som fryser igjen. Hard frost kan føre til større antall i Fyrområdet, mens flere harde vintre kan redusere hekkebestanden og dermed antallet påfølgende sesonger.
Vårt materiale viser en klart økende forekomst. Arten var uvanlig i området før 1995, men har etter dette steget jevnt og trutt. Den var tidligere heller ikke vanlig i månedene juli-september, men det har også endret seg etter 2011.
Variasjonene gjennom hele året er preget av at hekkefuglene telles om og om igjen i vårmånedene mars-juni da stasjonen har god dekning. Antallene er gjerne høyest i vintermånedene, uten at synes, da dette skjer mer uregelmessig. Fra midten av mars er det kun de lokale fuglene tilbake, og antallet er da normalt bare 2-6 ind.
I den standardiserte vårperioden ser vi tydelig at knoppsvanene etablerte seg som hekkefugler i området fra 1996. Etter dette har forekomsten vært nokså stabil. Variasjonen etter dette henger nok sammen med hekkesuksess.
Etter at knoppsvanene etablerte seg i området som hekkefugler i 1996 har vi også fått en del høstobservasjoner enkelte år før forekomsten øker veldig fra 2011.
Gjennomsnittsdatoen i denne kurven er i stor grad påvirket av at det er et jevnt antall fugler gjennom overvåkingsperioden og det er ikke rimelig å tolke variasjoner i dette materialet i særlig grad.
Denne figuren viser rimelig tydelig at knoppsvanene i begynnelsen av perioden fra 1990 først dukket opp et stykke utpå høsten, med konsentrasjon i oktober, så har de etter 2011 vært tilstede hele høsten.
Figuren viser svært liten variasjon i antall gjennom den standardiserte vårsesongen. Forekomsten er tydelig preget at stasjonære fugler og lite gjennomtrekk.
Figuren viser at kan være et antall stasjonære fugler i området i forlengelsen av hekkesesongen, men at antallet reduseres mot midten av september før trolig nye fugler kommer utenfra, slik at antallet på ny stiger ut over høsten mot vintermånedene.
Bare på norsk
