Sædgåsa opptrer tilfeldig i småflokker ved Lista Fyr i perioden fra slutten av september til april. Noen få individer er også registrert i mai og juni, og da gjerne et eller to individ innblandet i flokker av andre arter. Det er få direkte trekkende fugler som registreres, da artens regulære trekkveier ikke går forbi Sørvestlandet. Hovedsakelig observeres sædgjessene beitende på jordene i Skollevoll og Vågsvollmarka.
Antallet fugler varierer nok til dels i forhold til vindforhold i trekkperiodene og hvor harde vintrene er med hensyn på snø og is. På høsten opptrer nok enkelte flokker på Lista pga avdrift under kraftige vinder. Om vinteren øker gjerne antallene i kuldeperioder hvor frost vanskeliggjør næringstilgang både i Skandinavia og lokalt. Sædgåsa er normalt noe mere vanlig lenger øst på Lista, så det kan være litt tilfeldig hvordan flokkene sprer seg på Lista om de dukker opp i Fyrområdet. En skal derfor være forsiktig med å tolke variasjoner i tallmaterialet fra fuglestasjonen for denne arten.
Sædgåsa hekker sparsomt i Norge fra Trøndelag og nordover, men største del av artens bestand hekker over et stort område videre gjennom Sverige og Finland og langt østover gjennom Sibir. Overvintringsområdene ligger sør for oss i Nordvest- og Mellom-Europa. Begge de to underartene rossicus og fabalis forekommer jevnlig på Lista og i fyrområdet, men langt fra alle blir underartsbestemt, så vi har en lite presis oversikt over underartsforholdene.
Figur 1. Variasjon mellom årene - alle observasjoner
Sangsvanen varierer årlig i antall fra 0-200 loggførte individer. Siden forekomsten er størst i den perioden dekningen er svakest og mest variabel fra år til år er variasjonen nok tilfeldig og relativt avhengig av vinterdekningen fra år til år.
Flokker som holder seg i området kan fort gi store utslag enkelte år, slik som i 2006 da en flokk på 24 ind. var i området flere dager i fra 21-29.januar.
Figur 2. Fenologi gjennom hele året Figuren viser ganske tydelig at de første sædgjessene ankommer i slutten av september, og at de forekommer i mindre antall til sesongavslutning i midten av november. Antallene er klart høyest (til tross for svakest observasjonsdekning)i januar/februar, mens forekomsten er mer ujevn utover våren inntil de forsvinner i løpet av april. Utover det forekommer det noen få enkeltindiver i mai og juni. Makstallene i perioden 1990-2015 er 37 ind. 08.03.2012, 40 ind 03.02.2014 og 32 ind. 10.02.2014
Bare på norsk
