Da alke og lomvi er nokså like og gjerne sees trekkende langt fra land på sjøen utenfor Lista fyr er det vanlig å registrere en nokså stor andel av disse som ubestemte alke/lomvi. I denne presentasjonen av alke/lomvi har vi også inkludert i figurene tallene for de alkene og lomviene som har blitt bestemt, slik at dette blir summen av alke og lomvi. Går du inn i på linken "observasjonslogg" over finner du imidlertid kun tallene for de alke/lomviene som ikke er artsbestemt.
De største antallene registreres under høsttrekket i september-november. Da kommer alkefuglene langs Rogalandskysten over Siragrunnen, runder Steinodden ofte svært nær, før de forsvinner mot sør ut i havet. Dette trekket foregår også til en viss grad vinterstid. Under vår og sommer trekker det også en del alkefugl mot nordvest langs kysten utenfor fyret. Arten kan dermed sees gjennom hele året.
Generelt er nok de fleste ubestemte alkefuglene alker da de dominerer i antall, men særlig i september er nok tallene for lomvi høyest da lomvien ser ut til å trekke tidligere enn alke. Dette kan man se i oversiktene for de to artene, og det er gjerne påfallende om man står på Steinodden der så å si alle alkefuglene kan artsbestemmes at det i september er rene lomvidager, mens det i oktober kan være rene alkedager.
Figur 1.
Det årlige loggførte totalantallet for alke/lomvi ved Lista fuglestasjon har i perioden 1990-2014 variert fra drøye 1000 til 13.500 ind. Tallene preges av at man kun får lomviene med seg om man har bemanning som teller det direkte sjøfugltrekket på senhøsten. Slike perioder har vi hatt i 1994-2000 og 2011-2015, mens periodene mellom disse har vært dårligere dekket i denne perioden på høsten da ringmerkingen er på sitt mest aktive. Det er nok allikevel en betydelig variasjon fra år til år avhengig av vindretninger under hovedtrekket og hekkesuksess. Alkefugltrekket er gjerne konsentrert til morgentimene, men det kan være betydelige bevegelser hele dagen (og natten?). De reelle tallene er nok dermed høyere enn våre tellinger viser.
Figur 2.
I den totale oversikten over alle alke/lomvi observasjonene for hele perioden fra 1990 dominerer tallene fra høsten klart. Resten av året foregår det også et trekk, men i mer beskjedne antall. Tar vi i betraktning at dekningen er svakere i vintermånedene og midtsommers så er det nok slik at det reelt sett ikke er noen økning under trekket på våren. Høsttrekket derimot er markert fra midten av september, med en topp i slutten av oktober.
Figur 3.
Antallet alke/lomvi på trekk mot NV i den standardiserte perioden fra medio mars til 10.juni har i perioden 1990-2014 ligget mellom 30 og 500 ind. Dette er beskjedne tall både i forhold til det antallet alkefugl som befinner seg vinterstid i Skagerak -Oslofjorden og i koloniene på de britiske øyer under hekkeperioden. Ut fra dette kan vi konkludere at bare en mindre del av bestandene berører Lista under vårtrekket.
Figur 4.
Det totale antallet alke/lomvi på høsttrekk har variert fra noen få hundre eksemplarer til maksimalt 12.904 ind i 2014.
Ut fra årene der alkefugltrekket har vært talt best i 1994-2000 og 2011-2014 er tallene disse årene med et unntak større enn 5000 ind. Om vi skal estimere et "normaltrekk" ved Lista Fyr på høsten, så vil det være i størrelsesorden 5000 - 14.000 ind. I tillegg så vil det komme til et antall som trekker i perioder på dagen der alkefugltrekket ikke er talt.
Mens trekket av alkefugler går et stykke fra land på våren, følger både alke og lomvi kysten såpass tett at Steinodden blir et rundingspunkt der de kommer svært tett. Tydeligvis oppfattes odden som en hindring og alkefuglene som normalt flyr relativt lavt over sjøen kan øke høyden betraktelig når de runder Steinodden. Her en lomvi som bare har løftet seg litt fra sjøen.
Bare på norsk
