Lomvi er en art som hovedsakelig trekker forbi på sjøen utenfor Lista fyr. De største antallene registreres under høsttrekket i september-november. Da kommer lomviene langs Rogalandskysten over Siragrunnen, runder Steinodden ofte svært nær, før de forsvinner mot sør ut i havet. Dette trekket foregår også til en viss grad vinterstid. Under vår og sommer trekker det også en del lomvi mot nordvest langs kysten utenfor fyret. Arten kan dermed sees gjennom hele året.
Siden lomvien kun trekker forbi Lista Fyr et stykke ut over sjøen og det heller ikke er lett å skille alke og lomvi på avstand, slik at mange blir registert som ubestemt alke/lomvi. Det gjør at tallene våre for lomvi ikke kan tolkes direkte uten å skjele til de tilsvarende antallene for ikke arts-identifiserte alkefugler. Generelt er nok de fleste ubestemte alkefuglene alker da de dominerer i antall, men i en del perioder er nok tallene for lomvi høyere enn det som her vises, på grunn av at en andel av de ubestemte alke/lomvi er lomvier. Se for øvrig
alke/lomvi der figurene har blitt slått sammen for lomvi, alke og ubestemte alke/lomvi.
Lomvien har hatt en katastrofal bestandsutvikling i Norge og arten ansees som kritisk truet. Bestanden i Skottland derimot greier seg bedre. Ringmerkingsgjenfunn viser fra tidligere at både norske og britiske lomvier trekker inn i Skagerak om høsten og vinteren. Trolig har det i lang tid vært overvekt av britiske fugler. Med over en million individ i Skottland (2014) og bare noen få hundre eller tusen par sør for Finnmark i Norge er det i det minste i dagens situasjon overveiende sannsynlig at flertallet av fuglene som trekket forbi Lista er av britisk opprinnelse.
Figur 1.
Det årlige loggførte totalantallet for lomvi ved Lista fuglestasjon har i perioden 1990-2014 variert mellom 200 og drøye 3000 ind. I tillegg kommer nok et tilsvarende antall ubestemte alkefugler som også er lomvi. Tallene preges av at man kun får lomviene med seg om man har bemanning som teller det direkte sjøfugltrekket på senhøsten. Slike perioder har vi hatt i 1994-2000 og 2011-2015, mens periodene mellom disse har vært dårligere dekket i denne perioden på høsten da ringmerkingen er på sitt mest aktive.
Figur 2.
I den totale oversikten over alle lomviobservasjonene for hele perioden fra 1990 dominerer tallene fra høsten klart. Resten av året foregår det også et trekk av lomvi, men i mer beskjedne antall. Tar vi i betraktning at dekningen er svakere i vintermånedene og midtsommers så er det nok slik at det reelt sett ikke er noen økning under trekket på våren. Høsttrekket derimot er markert fra midten av september, med en topp i oktober. Høyeste tall i perioden er 771 ind SØ 5. oktober 2013. I starten av høsttrekket har vi notert 200 ind. SØ så tidlig som 11. september 1998. Dekningen på vinteren er moderat, men tall som106 ind 5. januar 1995 og 73 ind 20.februar 1997, er høyere enn det vi normalt ser vår og sommer. Dette antyder at det foregår et ikke ubetydelig trekk av lomvi midtvinters.
Figur 3.
Antallet lomvi på trekk mot NV i den standardiserte perioden fra medio mars til 10.juni har i perioden 1990-2014 ligget mellom 10 og 100 ind. Dette er beskjedne tall både i forhold til det antallet lomvi som befinner seg vinterstid i Skagerak -Oslofjorden og i koloniene på de britiske øyer under hekkeperioden. Ut fra dette kan vi konkludere at bare en mindre del av bestandene berører Lista under vårtrekket. Totaltallet av alke og lomvi varierer i samme periode mellom 50 og 400 ind. Det skjuler seg dermed ikke noen særlig større forekomst blant de ubestemte alkefuglene.
Figur 4.
Det totale antallet lomvi på høsttrekk har variert fra noen få eksemplarer til maksimalt 2453 ind i 1997. For årene med lavest antall er forholdet mellom ikke bestemte alke/lomvi og lomvi mye større enn i toppårene. I tillegg til svakere dekning mange av disse årene har nok også lav bestemmelsesgrad medført at man kommer ut med et lavt antall bestemte lomvi. Det er generelt flere ubestemte alke/lomvi enn bestemte lomvier. Antar vi at en betydelig del av disse er lomvi kan vi anslå at det "normale" lomvitrekket forbi Lista Fyr på høsten er i størrelsesorden 2000 - 5000 ind.
Figur 5.
Vårtrekket for hele perioden 1990-2014 har hatt en gjennomsnittlig mediandato 8.mai. (midtre oransje strek). Med usikkerheten rundt rett identifikasjon er det ikke enkelt å trekke annen informasjon ut av figuren enn at det er en del variasjon fra år til år når vårtrekket foregår, og at trekket er lite konsentrert.
Figur 6.
Fenologien for det enkelte år på høsten viser at trekktoppen varierer en del. Fra slutten av september til et stykke inn i november. Mediandato 1990-2014 var 16. oktober. Sammenligner vi med de ubestemte alke/lomvi, ser vi imidlertid at det f.eks. i 1996 og 1997 var mange ubestemte fugler i september. Mye tyder derfor at også denne figuren er avhengig av hvor stor andel av alkefuglene som er identifisert til art. Det generelle inntrykket er at lomvitrekket starter før alketrekket. Starten av trekket i form av 10-prosentilen for lomvi ligger også nesten tyve dager før alke når 10 % av trekktallene.
Figur 7.
Antallet loggførte individ på vårtrekk i den standardiserte perioden har i perioden 1990-2014 vært rimelig jevnt fordelt med bevegelse gjennom hele våren, men med en liten topp mot slutten av mai. Med relativt betydelige avstander til de nærmeste koloniene kan dette tyde på at det er unge eller ikke-hekkende fugl i bevegelse siden dette er godt inne i hekkesesongen.
Figur 8.
Høsttrekket som går mot sørøst om høsten starter tydelig i begynnelsen av september etter at juli og august har et svært begrenset antall fugler. Antallet øker gjennom september for så å være noks stabilt høyt gjennom oktober. I november går trekket noe ned, men figuren antyder at trekket fortsetter etter slutten på sesongen med fast dekning ved stasjonen.
Alle bildene av lomvi her viser trekkende fugler på høsten forbi Steinodden.
Bare på norsk
