Alke er en art som hovedsakelig trekker forbi på sjøen utenfor Lista fyr. De største antallene registreres under høsttrekket i oktober-november. Alkene kommer trekkende ned langs Rogalandskysten over Siragrunnen. De runder Steinodden på samme måte som andre alkefugler, ofte svært nær, før de forsvinner mot sør ut i havet. Dette trekket foregår også til en viss grad vinterstid. Under vår og sommer trekker det også en del alke mot nordvest langs kysten utenfor fyret. Arten kan dermed sees gjennom hele året.
Siden alkene kun trekker forbi Lista Fyr et stykke ut over sjøen, og det heller ikke er lett å skille alke og lomvi på avstand, blir mange registert som ubestemt alke/lomvi. Det gjør at tallene våre for alke kan tolkes direkte uten å skjele til de tilsvarende antallene for ikke arts-identifiserte alkefugler. Generelt er nok de fleste ubestemte alkefuglene alker da de dominerer i antall særlig senhøstes, så tallene er nok høyere enn det som her vises, på grunn av at en andel av de ubestemte alke/lomvi er alker. Se for øvrig
alke/lomvi der figurene har blitt slått sammen for lomvi, alke og ubestemte alke/lomvi.
Alke har hatt en negativ bestandsutvikling, særlig i Sør-Norge og arten var i 2010 rødlistet som sårbar. Lignende utvikling har man hatt på Island, mens bestanden på De britiske øyer har vært mer stabil. Funn av ringmerkede fugler i Vest-Agder viser at alkene kommer fra både norske og britiske kolonier, men at eldre gjenfunn har en stor overvekt fra områder lenger øst, slik som Kvitsjøen. Vi antar derfor at en større del kommer nord og østfra enn for lomvi der flere kommer fra Skottland. Dette passer for så vidt også med at alkene ankommer seinere på høsten, samtidig med f.eks. alkekongene.
Merkested for alker gjenfunnet i Vest-Agder. En betydelig andel av fuglene kommer nord og østfra. Trykk på bildet for å komme til ringmerkingsatlas på nett.
Figur 1.
Det årlige loggførte totalantallet for alke ved Lista fuglestasjon har i perioden 1990-2014 variert mellom 300 og drøye 13.000 ind. I tillegg kommer et antall ubestemte alkefugler som også er alke. Tallene preges av at man kun får alkenes trekk med seg om man har bemanning som teller det direkte sjøfugltrekket på senhøsten. Slike perioder har vi hatt i 1994-2000 og 2011-2015, mens periodene mellom disse har vært dårligere dekket i denne perioden på høsten da ringmerkingen er på sitt mest aktive.
Figur 2.
I den totale oversikten over alle alkeobservasjonene for hele perioden fra 1990 dominerer tallene fra høsten klart. Resten av året foregår det også et trekk av alke, men i mer beskjedne antall. Tar vi i betraktning at dekningen er svakere i vintermånedene og midtsommers så er det nok slik at det reelt sett ikke er noen økning under trekket på våren. Høsttrekket derimot er markert gjennom hele oktober og første del av november. Høyeste tall i perioden er 6088 ind SØ 26. oktober 1995. I starten av høsttrekket har vi notert 269 ind. SØ så tidlig som 4. oktober 2000. Dekningen på vinteren er moderat, men tall som 368 ind 19. februar 2008 og 187 ind SØ 14.februar 2012, er høyere enn det vi normalt ser vår og sommer. Dette antyder at det foregår et ikke ubetydelig trekk av lomvi midtvinters.
Figur 3.
Antallet alke på trekk mot NV i den standardiserte perioden fra medio mars til 10.juni har i perioden 1990-2014 ligget mellom 0 og 100 ind. Dette er beskjedne tall sammenlignet med høsten og til dels vintertrekket. Ut fra dette kan vi konkludere at bare en mindre del av bestandene berører Lista under vårtrekket. Det er heller ikke veldig mange ubestemt alke/lomvi i samme periode, men økningen i antallet i perioden skyldes nok hovedsakelig at man har blitt bedre til å bestemme disse fuglene som trekker nokså langt fra land på våren.
Figur 4.
Det totale antallet alke på høsttrekk har variert fra noen få eksemplarer til maksimalt 12.704 ind i 1995. For årene med lavest antall er forholdet mellom ikke bestemte alke/lomvi og alke enn del større enn i toppårene. I tillegg til svakere dekning mange av disse årene har nok også lav bestemmelsesgrad medført at man kommer ut med et lavt antall bestemte alke. Ut fra årene med god dekning vil vi anta at det "normale" alketrekket forbi Lista Fyr på høsten er i størrelsesorden 5.000 - 15.000 ind.
Figur 5.
Vårtrekket for hele perioden 1990-2014 har hatt en gjennomsnittlig mediandato 7.mai. (midtre oransje strek). Med usikkerheten rundt rett identifikasjon er det ikke enkelt å trekke annen informasjon ut av figuren enn at det er en del variasjon fra år til år når vårtrekket foregår, og at trekket er lite konsentrert.
Figur 6.
Fenologien for det enkelte år på høsten viser at trekktoppen varierer noe, men generelt gjerne ligger i slutten av oktober. Mediandato 1990-2014 var 24. oktober. Årene som har lange trekkperioder, slik som 2003 og 2010 indikerer hovedsakelig svak dekning og at man ikke har fått med seg trekktoppen. Det generelle inntrykket er at lomvitrekket starter før alketrekket. Starten av trekket i form av 10-prosentilen for alke ligger også nesten tyve dager etter lomvi.
Figur 7.
Antallet loggførte individ på vårtrekk i den standardiserte perioden har i perioden 1990-2014 vært rimelig jevnt fordelt med bevegelse gjennom hele våren, men med en liten topp midt i mai. Med relativt betydelige avstander til de nærmeste koloniene kan dette tyde på at det er unge eller ikke-hekkende fugl i bevegelse siden dette er godt inne i hekkesesongen.
Figur 8.
Høsttrekket som går mot sørøst om høsten starter først ordentlig i slutten av september etter at juli og august har et svært begrenset antall fugler. Antallet øker gjennom oktober for å toppe seg i slutten av måneden. I november går trekket noe ned, men figuren antyder at trekket fortsetter etter slutten på sesongen med fast dekning ved stasjonen. Det reelle antallet alke forbi området er nok derfor høyere enn det fremgår av vårt materiale.
Et såkalt alketog på trekk forbi Steinodden 9.okt 2014
Bare på norsk
