Dette bildet er tatt i fuglestasjonsområdet. Foto: Jan Erik Røer
-
Munken er en trekkfugl der våre populasjoner trekker til Middelhavsområdet om vinteren.Det er en rekke ulike populasjoner av munk i Europa, med ulike trekkveier.
Deler av den Mellom-Europeiske bestanden har i løpet av de siste hundre årene forandret overvintringsområde. Mange fugler trekker nå mot Storbritannia på vinteren, der de overlever på bær og mat fra fôringsplasser. Dette er noe en også ser langs sør og Vestlandet i Norge. Dette trekket berør Lista fra slutten av september, gjennom oktober og helt inn i november. Dette er påvist gjennom ringfunn på høsten, samt at fuglene som fanges ved fuglestasjonen har kortere vinger senhøstes. Om våren derimot tyder lite på at Lista berøres av dette trekket fra Storbritannia til Kontinentet.
Den første høstsesongen ble det spilt lyd av hagesanger under fangsten. Materialet fra høsten 1990 er derfor ikke med i presentasjonen.
Sylvia atricapilla
Det totale antall loggførte munk har vist en fluktuerende men gjennomgående jevn øking gjennom hele perioden.
Mye tyder på at munken kan utnytte at våren kommer tidligere, ved at den ikke trekker så langt. Den kan også ha flere kull, og kan dermed også profitere på en lengre hekkesesong.
Sylvia atricapilla
Fenologien til alle observerte munk har en markert topp i første tredjedel av mai om våren. Vårtrekket er mer konsentrert enn høsttrekket som starter i slutten av juli. Figuren viser en topp i begynnelsen av oktober, noe som indikerer at trekket av Mellom-Europeisk munk dominerer tallmessig på høsten.
Sylvia atricapilla
Da vårfangsten trolig kun består av skandinaviske hekkefugler (hovedsak norske) indikerer vårt vårmateriale at bestanden har hatt en formidabel økning.
Sylvia atricapilla
Figur 4.
Den standardiserte merkingen på høsten viser ikke samme tydelig trend som våren. Trolig skyldes dette at flere bestander er involvert og at fluktuasjonen i den mellom-europeiske bestanden som overvintrer i nord er større og delvis visker ut trenden vi ser om våren i de nordlige hekkebestandene.
Sylvia atricapilla
Det er en markert trend i materialet der trekktoppen etter 2005 ligger rundt månedsskiftet april-mai, mens det i perioden før dette var betydelig flere år som hadde trekktopp nærmere 10.mai. Det ser dermed ut som om munken kan ha tilpasset seg klimaet og kan komme tidligere om våren enn før.
Sylvia atricapilla
Høstrekket har variert svært mye siden 1990. Dette har som over nevnt trolig med å gjøre at det er to ulike populasjoner involvert. Mediandato vil avhenge av om det er fleste av de tidligtrekkende skandinaviske (store) munkene eller de mindre mellom-europeiske som trekker sent.
Figuren viser delvis det som er hovedinntrykket, nemlig at de små munkene dominerte på nittitallet, da det var mange milde vintre i Nord-Europa, mens trenden deretter er at de stor tidligtrekkende munkene har bli betydelig mer tallrike, slik at mediandato flere ganger etter 2007 er forskjøvet til slutten av august, da de nordlige hekkebestandene har sitt hovedtrekk.