Phylloscopus trochilus Dette bildet er tatt i fuglestasjonsområdet. Foto: Jan Erik Røer
-
Løvsangeren er en trekkfugl som hekker over hele Norge og resten av Nord- og Mellom-Europa. Den foretrekker løvskog og finnes i alt fra hager til vierkratt på fjellet. Løvsangeren er svært tallrik. Den er en insektspesialist og en natt-trekker som drar til Afrika sør for Sahara om vinteren. Den ankommer stort sett til Lista i april/mai og returnerer i juli/august. Ringmerkingsfunn har vist at bestandene som berører Lista trolig i hovedsak hekker på det vestlige Sørlandet og sørlige Vestlandet og har en vestlig trekkrute over Iberiske halvøy med overvintringsområde langt vest i Afrika.
Løvsangerens bevegelsesmønster lavt i vegetasjonen, sammen med at den er meget vanlig gjør den til en god art å overvåke i standardisert nettfangst. Ved Lista Fuglestasjon er det noen få lokale hekkefugler. En stor del av den tidlige fangsten på høsten (juli) som utgjør en betydelig andel av totalen er imidlertid ungfugler som ikke ferdige med mytingen. Fugler som ikke har trukket større distanser. Løvsangerene ved stasjonen viser en tendens til å komme tidligere om våren.
Bruk av lokkelyd om høsten de første årene 1990-93 i den standardiserte perioden, gjør at disse årene er tatt ut av materialet og høstovervåkingen for denne arten gjelder fra 1994.
Phylloscopus trochilus
Figur 1.Det totale antall loggførte observerte løvsanger har vist en svak nedadgående tendens. Alle årene fra 1990-2014 har variert mellom 1400 og 4000. Unntaket er 1990 med over 10 000 ind. Godt hjulpet av det ekstreme nedfallet 12.mai 1990 da det ble loggført 5000 ind. alene. Utenom det er 440 ind. 8.august 2010 det høyeste antallet loggførte individ på en dag.
I observasjonsmaterialet for perioden 1990-2014 er alle de fem årene med mindre enn 2000 ind. registrert fra 2003 og utover. En art som løvsanger er imidlertid svært vanskelig å telle i felt. Når en tilsvarende tendens er mindre synlig i det standardiserte merkematerialet tyder dette nettopp på at standardisert merking er nødvendig for å registrere denne og tilsvarende arter skikkelig.
Phylloscopus trochilus
Figur 2.
Fenologien til alle observerte løvsangere har en markert topp litt før midten av mai. Hoveddelen av høsttrekket passere fra siste tredjedel av juli til slutten av august. De første høstfuglene ser imidlertid ut til å være mer av en ungfuglspredning og består av ikke ferdig mytede fugler uten fettreserver. Figuren viser ellers at en del fugler kommer før og etter hovedtrekkperiodene, og at det er en del hekkefugler i området gjennom sommeren.
Phylloscopus trochilus
Figur 3.
Det er betydelig variasjon fra år til år i figuren, men ingen markert tendens.
Phylloscopus trochilus
Figur 4.
Høstfangsten har en meget høy andel ungfugler, så det er naturlig å tenke at variasjonen mellom årene er et utrykke for ungeproduksjonen og at denne varierer betydelig. Det er verdt å merke seg at bunnårene 2003 og 2007 var like dårlige også om våren, mens det for 2004 var motsatt med høye tall vår og høst.
Phylloscopus trochilus
Figur 5.
Fenologien fra den standardiserte vårmerkingen viser at noen fugler kan komme i begynnelsen av april, men at det først er i slutten av måneden at trekket kommer ordentlig i gang. Ellers noterer vi oss en "flott" jevnt figur med topp i begynnelsen av mai, mens etternølerne kommer helt inn i juni. Løvsangeren har et tydelig kjønnsdelt trekk der hannene kommer først.
Phylloscopus trochilus
Figur 6.
For hele perioden er den gjennomsnittlige mediandatoen 10.mai. Selv med flere litt sene år fra 2006 og utover. Det var imidlertid ingen av årene fra 1990-1998 som hadde mediandato før 10.mai.
Phylloscopus trochilus
Figur 7.
Fenologien for høsttrekket viser at løvsangeren de fleste årene fanges med en gang merkingen starter. De første 10 dagene er normalt lite fugler som er klare til å trekke (ikke mytt ferdig, uten fett). Fra slutten av juli til midt i august går hovedtrekket. Deretter er det en lang hale av stadig færre gjennomtrekkende fugler ut hele september. Det er imidlertid få indikasjoner på at det fanges fugler som kommer langt nordfra, men muligens kan løvsangere fra høyereliggende deler av Vestlandet trekke igjennom senere enn lavlandsfuglene.
Phylloscopus trochilus
Figur 8.
Fangsten inneholder en del lokale fugler tidlig som kan utgjøre en betydelig andel av totalfangsten. Dette strekker ut perioden der 10-90 % av løvsangerne fanges. Selve gjennomtrekket er nok derfor litt kortere enn median for fangstallene de enkelte år viser. Mediandato er 7.august.
. En voksen fugl i fyrhagen med hvite (lite gule) tegninger og mørke bein.
Foto : Gunnar Gundersen
. Denne løvsangeren fra lebeltet 4.aug. 2013 er svært ung og har ikke mytt kroppsfjærene enda. Den er fotografert samme dag som fuglen øverst i hele presentasjonen (med ring). Fuglen øverst er en typisk ungfugl som har mytt det meste av kroppsfjærene og er mer gul. Mange løvsangere holder seg rundt i området og er gjerne ringmerket.
Foto Jan Erik Røer
Bare på norsk
