Islommen kan sees ved Lista fyr hele året. Ved fyret trekker de fleste direkte forbi, men arten er ikke uvanlig som næringssøkende eller rastende på sjøen. De største antallene registreres under vårtrekket i mai. Da trekker fuglene mot nordvest langs kysten rett utenfor fyret. På denne tiden har de fleste av fuglene den flotte sommerdrakten.
Om høsten kommer lommene langs Rogalandskysten over Siragrunnen, runder Steinodden ofte svært nær, før de forsvinner mot sør ut i havet (Se bildet over). Mange voksne har da rester av sommerdrakt, med overgang til den mer gråsvarte vinterdrakten. Dette trekket foregår hovedsakelig i oktober og litt inn i november. Arten overvintrer i betydelig antall langs Listastrendene og er dermed vanlig fra slutten av september til tidlig juni. Noen få fugler oversomrer også, men arten er uvanlig i sommermånedene.
Det er ikke alltid de to artene islom og gulnebblom er like enkle å skille. Særlig gjelder det i vinter eller ungfugldrakt eller om avstanden er litt stor. Mange har derfor blitt registrert som ubestemt islom/gulnebblom, såkalt "kjempelom". Det gjør at tallene våre for islom ikke kan tolkes direkte uten å skjele til de tilsvarende antallene for ikke arts-identifiserte lom. Generelt er nok de fleste ubestemte store lommene islom da de dominerer i antall, men i en del perioder er nok tallene for islom høyere enn det som her vises, på grunn av at en andel av de ubestemte kjempelommene er islom. Se for øvrig
islom/gulnebblom der figurene har blitt slått sammen for islom, gulnebblom og ubestemte "kjempelom".
Islommene ser ut til å ha blitt vanligere ved Lista Fyr i perioden 1990-2015. Arten har et svært viktig overvintringsområde langs hele norskekysten, der Lista ligger lengst sørøst i artens vinterområde, se kart fra IUCN. Islom hekker på Svalbard, Island og videre vestover. Vi vet ikke hvor fuglene som overvintrer på Lista hekker, men det er nærliggende og tenke at det kan være de østligste hekkeområdene.
Figur 1.
Det årlige loggførte totalantallet for islom ved Lista fuglestasjon har i perioden 1990-2015 variert fra ca 50 til 227 ind. Tallene preges litt av ujevn dekning av sjøfugltrekket mellom årene på høsten. De første årene tallene relativt sett lavere fordi en lavere andel store lom ble bestemt til islom. Antallet ubestemte store lom har imidlertid ikke økt, så til tross manglene er det nok allikevel liten tvil om at antallet islom har økt noe i perioden fra 1990-2015. Da lommene kan trekke store deler av dagen, særlig om høsten, går vi nok glipp av en hel del. Det reelle antallet trekkende islom er nok derfor en hel del høyere enn figuren viser.
Figur 2.
I den totale oversikten over alle islom-observasjonene for hele perioden fra 1990 dominerer vårhalvåret. Høstrekket til islom er imidlertid mer jevnstort med vårtrekket enn for for eksempel smålom. Trekktoppen om våren er i mai og om høsten oktober. Figuren skiller seg imidlertid en del fra figurene for direkte trekkende fugler lenger ned. Gjennom vinteren er det et betydelig antall observasjoner til tross for færre observasjonsdager. Dette er for det mest stasjonære overvintrende fugler. Beste dager i perioden 1990-2015 vært 16 ind. 27. april 2002, 14 ind. 29.okt. 2015 og 11 ind. 17. mai. 2014.
Figur 3.
Antallet islom på trekk mot NV i den standardiserte perioden fra medio mars til 10.juni har i perioden 1997-2015 ligget mellom 15 og 47 ind. Som nevnt er færre islom kommet med i årene fram til 1997 pga identifikasjons-usikkerhet. Antallet er relativt stabilt i perioden 1997-2014.
Figur 4.
Det totale antallet islom på høsttrekk i perioden 1990-2015 har variert fra ca 10 ind. til maksimalt 72 ind i 2014.
Ut fra årene der sjøfugltrekket har vært talt best i 1994-2000 og 2011-2014 er tallene disse årene stort sett over 20 ind. For de gode årene i 2014 og 2015 er høsttallene faktisk høyere enn vårtallene. Ujevn dekning på høsten medfører imidlertid noe usikkerhet rundt den tilsynelatende økende trenden.
Figur 5.
Vårtrekket for hele perioden 1990-2015 har hatt en gjennomsnittlig mediandato 12.mai. (midtre oransje strek). Med identifikasjonsproblemene de første årene er det vanskelig å trekke bastante konklusjoner ut av figuren. Medianen har ligget en del senere i årene fra 2010-2015.
Figur 6.
Fenologien for det enkelte år på høsten viser at trekktoppen varierer betydelig. Mediandato 1990-2015 var 21. oktober. Noe senere enn f.eks. smålom (10.okt). Figuren viser ellers at trekket pågår over relativt lang tid, med de første 10 % 30.sept. og 90 % av totalen 4.nov. i perioden 1990-2015. Årene 2010-2015 som har høyere tall og bedre dekning er medianen gjennomgående nesten en uke senere enn for hele perioden.
Figur 7.
Antallet loggførte individ på vårtrekk i den standardiserte perioden har i perioden 1990-2015 er rimelig pent fordelt. Det er en sakte økende bevegelse gjennom mars og april. Så kommer det er et lite hopp i slutten av april når trekket kommer ordentlig i gang. Trekktoppen kommer i siste halvdel av mai og faller ganske dramatisk i begynnelsen av juni.
Figur 8.
Høsttrekket som går mot sørøst om høsten starter allerede tidlig i september. Før det sees en del fugler, men dette kan være oversomrende fugler eller fugler som ikke har hekket. Antallet øker gjennom september og første halvdel av oktober. Toppen kommer mot slutten av måneden. I november går trekket noe ned, men figuren antyder at trekket pågår fortsatt og vil fortsette langt ut i november, etter slutten på sesongen med fast dekning ved stasjonen.
Islommen er vanlig langs Listastrendene i vinterhalvåret. Denne fuglen i vinterdrakt er fotografert i Listahavn rett øst før Stasjonsområdet. Foto Jan Erik Røer
Lommer i ungfugl og vinterdrakt kan se nokså like ut. Kraftig rett nebb, mørkt belte (halvkrage) og store hengende føtter er typisk islom. Her trekkende forbi Steinodden i grov sjø. Foto: Jan Erik Røer