Lista fuglestasjon Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Bare på norsk Bare på norsk

Nyheter
Støtt oss
Frivillig
Artsliste
Avvik
Logg
Merketall
Årstotaler
Utland
Om oss
Frivillige 2019-2023
Frivillige 2015-2018
Stasjonsområde
Norgeslisten
Overnatting
Omvisning
Publikasjoner
2011-2024
1957-2010
Fuglevakta
Vedtekter
Transport
Kontakt
Fuglestasjoner
Videos

Logg inn

Søk på siden







Dvergfalk
Merlin (Falco columbarius)


-


Dvergfalken er rask liten rovfugl som forekommer ved Lista Fyr året rundt. Dvergfalken er en god jeger som hovedsakelig jakter på småfugler. Det gjør at arten varierer mindre enn f.eks. tårnfalken som er en gnagerspesialist. Dvergfalken sees gjerne der den flyr raskt, lavt over bakken for å overraske småfuglene i terrenget. Hoveddelen av observasjonene utgjøres av fugler på trekk fra hekkeplassene på fjellet i Skandinavia på vei til og fra overvintring i det vestlige Sør- og Mellom-Europa. Noen få dvergfalker overvintrer på Lista.



Figur 1. Det totale antallet dvergfalk som loggføres hvert år har vært utrolig stabilt ved Lista fuglestasjon. Med unntak av noen få år har antallet vært mellom 60-110 i året for hele perioden 1990-2014. Generelt virker bestanden stabil uten noen spesiell tendens fram til 2015.



Figur 2. I den totale oversikten der alle dvergfalkobservasjonene er fordelt gjennom året siden 1990, viser at tallene fra høsttrekket er dominerende. Denne toppen kulminerer i begynnelsen av september. En svak topp på våren viser også at denne perioden har fugler som trekker igjennom. Mens antallene på våren har makstall på 1-3 ind. kan antallet de beste dagene på høsten gå opp til ca 10. ind. Få fugler sees imidlertid på direkte trekk, så det er ofte vanskelig å vurdere hvor mange fugler som er involvert på dager der det gjøres mange observasjoner.



Figur 3. Antallet registrerte tårnfalk i den standardiserte vårperioden varierer fra 5-39 i perioden 1990-2014, med unntak av 1991 da bare ett ind. ble registret. Anser man det som tilfeldig at de par første årene 1990-91 var svake og det siste i 2015 var spesielt godt, er det ellers ingen markert tendens til økning om våren.



Figur 4. Vårtrekket for hele perioden 1990-2014 har hatt en gjennomsnittlig mediandato 19.april. (midtre oransje strek). De første 10 % er på samme måte observert innen 1.april. (nedre strek), mens 90 % har passert 11.mai. Det er en del variasjon fra år til år, men tilsynelatende ingen klar tendens til noe senere eller tidligere trekk i løpet av perioden.



Figur 5. Vårtrekket går nok stort sett innenfor vår standardiserte dekningsperiode. Antallet øker jevnt fra midten av mars. Det er en markert topp rett før midten av april med en jevn nedgang gjennom mai.



Figur 6. Siden antallet fugler om høsten er betydelig høyere enn om våren, gir høsttallene stort sett det samme inntrykket som alle observasjonene i figur 1., nemlig at antallet varierer nokså lite mellom årene. Samtidig som det ikke er noen klar trend med tegn til økning eller minking gjennom perioden utover dette.



Figur 7. Høsttrekket for hele perioden 1990-2014 har hatt en gjennomsnittlig mediandato 11.september. (midtre oransje strek). De første 10 % er observert innen 24.august. (nedre strek) og 90 % er nådd 5.oktober. Det er ikke mye variasjon fra år til år, og ingen tendens til tidligere eller senere trekk i løpet av perioden.



Figur 8. Figuren som viser høsttrekket i den standardiserte perioden har en markert form som viser økning i antall dvergfalk fra fra 1.august til trekktoppen kommer i første del av september. Derfra minker antallet inntil slutten av oktober da antallet flater ut på et lavt nivå.



Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793