|  | 
				| ![cssbody=[pbdy] cssheader=[phdr]](visbilde.asp?MaxW=620&MaxH=420&VisF=ON&BID=1315) Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2015.
 
 
 
			
					Rapporten kan lastes ned:| ![cssbody=[pbdy] cssheader=[phdr] header=[Figur 1 (klikk på bildet)] body=[Forekomsten av fuglekonge i den standardiserte nettfangsten ved fuglestasjonene på Jomfruland og Lista var veldig høy høsten 2015, og antallet ved begge fuglestasjonene var det høyeste siden 1993.] Figur 1 (klikk på bildet)](visbilde.asp?MaxW=250&MaxH=500&VisF=ON&BID=1311) Figur 1 (klikk på bildet)
 Forekomsten av fuglekonge i den standardiserte nettfangsten ved fuglestasjonene på Jomfruland og Lista var veldig høy høsten 2015, og antallet ved begge fuglestasjonene var det høyeste siden 1993.
 
 
 |  | ![cssbody=[pbdy] cssheader=[phdr] header=[Figur 2 (klikk på bildet)] body=[Om våren kommer rødstjert 9 dager tidligere enn det gjorde i 1990.] Figur 2 (klikk på bildet)](visbilde.asp?MaxW=250&MaxH=500&VisF=ON&BID=1317) Figur 2 (klikk på bildet)
 Om våren kommer rødstjert 9 dager tidligere enn det gjorde i 1990.
 
 
 |  
 Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2015.
 
 Av Aïda López
 
 Spesielt mange arter i gruppen av fugler som overvintrer i tropiske strøk (særlig løvsanger og tornsanger), samt en del arter som overvintrer i Europa og Nord-Afrika (som svarttrost og gråtrost), ble fanget i lave antall i 2015. Enkelte standfugler og streifende arter, som blåmeis og kjøttmeis, ble også fanget i lave antall.
 
 De lave fangsttallene for flere av disse artene regnes som et direkte resultat av den dårlige hekkesesongen, som var preget av mye nedbør og lave temperaturer i mai og juni.
 
 Resultatene ble imidlertid kompensert med en rekordartet forekomst av fuglekonge. Denne arten er generelt den mest tallrike i høstfangsten ved Jomfruland Fuglestasjon. I 2015 var fangstall for oktober det høyeste ved fuglestasjonen siden 1990. Artens forekomst har hatt en sterk økning siden 2009 (se figur 1).
 
 Rapporten viser at de fleste av fuglene i studien kommer tidligere om våren nå enn de gjorde i 1990, sannsynligvis på grunn av klimaendringene. I figuren 2, er ankomst- og avreisetider for rødstjert (Julian-datoer, der 1 = 1. januar, 110 = 20. april, 270 = 27. september). Signifikante korrelasjoner er indikert med «*».
 
 Temperatur, nedbør og vindstyrke antas å øke i Norge i de neste år. Trekktidene vår og høst for mange fuglearter er direkte knyttet til mattilgang, temperatur og tilgang til hekkeplasser. Derfor kan endringer i ankomst- og avreisetidspunkt også endre tidspunktet for hekking, hekkesuksess, overlevelse, utbredelse og bestandsstørrelse hos mange fuglearter.
 
 
 
 
 
 
 
 |  | 
   
 
 
 
 
 |