|
Gulsanger (Hippolais icterina) Gulsanger - en art på framgang i Norge.
Lista og Jomfruland ute med ny rapport
Fig 1: Gulsanger 1990-2012 Fangsttall for gulsanger ved Jomfruland om våren. En økende trend er tydelig (Kendalls tau korrelasjonskoeffisient er 0,458 med signifikans p=0,02). Gjennomsnittet er markert med en rød horisontal strek.
|
Fig 2: Steinskvett 1990-2012 Antall steinskvett i høstfangsten på Lista. Gjennomsnittet er markert med en rød strek. Langtidstrenden er negativ og statistisk signifikant (p=0,01).
|
Fig 3: Blåmeis 1990-2012 Fangsttall for blåmeis i standardisert nettfangst på Lista. Årene 2010-2012 skiller seg ut som en periode der blåmeisantallet holdt seg høyt hele tre år på rad. Langtidsgjennomsnittet er på ca. 1000 individ, og er markert med en rød strek.
|
Svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca) En art som viser negative trender i overvåkingsmaterialet.
|
Lista og Jomfruland fuglestasjoner overvåker trekkende fuglearter, både via nettfangst og direkte trekktellinger. Stasjonene har lange tidsserier med overvåkingsdata som gir et godt innblikk i bestandsutviklingen for flere arter. Årlig rapporteres dette inn til Miljødirektoratet.
Av M. Wold
Den nyeste rapporten tar for seg noe av det som skjedde i året 2012, men gir også et innblikk i hvordan utviklingen har vært siden 80- og 90-tallet fram til i dag for enkelte arter - både når det gjelder bestandsutvikling og endringer i trekktidspunkt.
Overvåkingen av trekkfugler gir et godt supplement til andre overvåkingsprogrammer, spesielt fordi bestandene overvåkes med andre metoder enn det som gjøres f.eks. via vanlige hekketakseringer. Trekktellingene som har pågått, noen steder i over 30 år, er en unik dokumentasjon på hvordan fuglebestander responderer på endringer i klima og miljø. Tidsseriene er fuglestasjonenes arvesølv, og for hvert år med nye data øker verdien for ettertiden.
Her gir vi et lite utdrag av rapporten for 2012 som omhandler langtidsutviklingen for noen arter fra nettfangsten. Rapporten i sin helhet kan lastes ned: NOF rapport 2-2014.
Tropetrekkerne gulsanger, steinskvett og svarthvit fluesnapper En av overvåkingsartene som ser ut til å være på framgang i Norge over et langtidsperspektiv er tropetrekkeren gulsanger (Hippolais icterina). Året 2012 var et uvanlig godt år for denne arten, og nettfangsten under våren ved Jomfruland og Lista viste en økning på 125% og 232%, noe som ligger langt over forventet mellomårsvariasjon (30-80%) for denne arten. Vårtallene for gulsanger på Jomfruland viser en positiv langtidstrend (se Figur 1), og gitt at det er samvariasjon mellom Lista og Jomfruland for denne arten, kan dette tyde på en generell økning i gulsangerbestanden i Norge, og at endringen fanges spesielt godt opp ved Jomfruland. To andre tropetrekkere som har en avtagende langtidsutvikling er steinskvett (Oenanthe oenanthe) og svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca), som begge under året 2012 så ut til å fortsette en negativ trend som har pågått noen år. Det ble fanget færre steinskvett på Lista under høsten enn det som er normalt. Nedgangen er på 60%, noe som peker seg ut i forhold til en vanlig mellomårsvariasjon på 36%. I området rundt Lista Fuglestasjon er det en del hekkende steinskvett, og vi regner med at fangsttallene ved Lista for denne arten er en blanding av trekkende og lokalt hekkende individer. Langtidstrenden for høstfangsten på Lista er negativ og statistisk signifikant, se Figur 2.
Antallet av svarthvit fluesnapper i vårfangsten ved Lista gikk ned med 77%, hvilket er en større endring enn mellomårsvariasjonen på 56%. Fangsttallene for denne arten har også avtatt ved Jomfruland, og generelt viser overvåkingsseriene en negativ trend. Dersom de negative langtidstrendene for denne arten fortsetter, vil noen få år til med data sannsynligvis gi en mer signifikant langtidskorrelasjon (per i dag ligger den på p=0,05 for Lista som er på grensen til statistisk signifikant).
Europatrekkerne fuglekonge og gjerdesmett Europatrekkere som fuglekonge og gjerdesmett hadde i 2012 en god økning etter en periode med lave fangsttall, spesielt etter de harde vintrene i 2009/10 og 2010/11. Dette er arter som lever av insekter og edderkoppdyr, og dårlig fødetilgang koblet med et stort energibehov gjør at de er ekstra følsomme for vintertemperatur. Bestandene får derfor fort en knekk i år med kalde vintre. Gjerdesmettfangsten i året 2012 (under høsten) gikk ned med 61% på Lista i forhold til gjennomsnittet. Tallene fra Jomfruland ligger også under gjennomsnittet, men det er likevel en økning i forhold til 2011 som var et av de dårligste årene for gjerdesmett gjennom hele overvåkingsperioden.
Blåmeisinvasjon Høsten 2012 var ellers preget av et invasjonsartet trekk av blåmeis for tredje år på rad, og rekordstore antall av blåmeis var på vandring i hele Skandinavia. Blåmeis er den arten det ble merket mest av på Lista både under høsten 2011 og 2012, med henholdsvis 2236 og 1736 individer. Høsten 2012 er også den tredje høsten på rad med et høyt antall blåmeis, noe som er uvanlig sammenlignet med resten av overvåkingsperioden, se Figur 3. En mild vinter 2011/12 kan ha ført til høy overlevelse for en allerede høy bestand, etterfulgt av god ungeproduksjon om våren. Også ved andre fuglestasjoner ble det denne høsten meldt om invasjonsartet blåmeistrekk. Ved Falsterbo ble det bl.a. loggført rekord i felt på 284 450 blåmeis (tidligere rekord var 137 000 under høsten 1996).
Det ble gjort et oppsiktsvekkende funn (kontroll) av en Lista-merket blåmeis denne høsten. De fleste kontroller av Lista-merkede blåmeis gjøres i Rogaland og Hordaland, men denne høsten ble et individ kontrollert på Shetland. Dette er høyst uvanlig, da utenlandske kontroller av Listamerkede blåmeis som regel ikke strekker seg lenger enn til Danmark. Observasjoner av blåmeis er også svært uvanlig på Shetland. Trekkobservasjoner av blåmeis på Lista viser at flokker som flyr utover havet som regel kommer inn til land igjen, da farene forbundet med å fortsette ferden er for store til at de krysser store havstrekninger. Dette individet har nok kommet ut av kurs, og var deretter ikke i stand til å ta seg tilbake til land igjen pga. østlige vinder. Ved Falsterbo Fågelstation ble det denne høsten også meldt om uvanlig oppførsel av blåmeis som fløy målbevisst ut over havet i motvind, trolig drevet av matmangel (Kjellén 2012).
Link til rapporten
Referanser: Kjellén N., 2012, Sträckfågelräkningar vid Falsterbo hösten 2012. Meddelande nr. 274, Falsterbo Fågelstation.
Wold M., Røer J.E., Kristiansen V., Nordsteinen O., Øien I.J., Aarvak T., 2014, Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner. NOF rapport 2-2014.
|
|
|