|
Fiskemåke En stor andel av den norske fiskemåkebestanden trekker hvert år forbi Siragrunnen på vei fra Lista til Rogaland.
Noen ganger kan det nytte!
Sjøorre på trekk Sjøorre er en av mange arter som trekker over Siragrunnen på vei til Steinodden.
|
Smålom Flere tusen smålom trekker årlig gjennom området.
|
Ved Lista Fuglestasjon teller vi systematisk fugler dag etter dag, år etter år. Tanken er å få en bedre oversikt over hva som rører seg enn om man bare teller litt her og der, nå og da. Håpet er at kunnskapen vi samler om fugletrekket skal gi presise og sammenlignbare oversikter som kan brukes. At hensynet til fuglene og deres leveområder blir ivaretatt, basert på god kunnskap, når det gjøres viktige vedtak innen forvaltning og samfunnsplanlegging. For oss er det derfor gledelig å konstatere at Lista Fuglestasjons fugletrekkdata har vært sentrale i prosessen der NVE valgte å si nei til konsesjonssøknaden om vindkraftverk på Siragrunnen.
Av Jan Erik Røer
Siragrunnen ligger i praksis rett nordvest for Steinodden, utenfor kysten ved Åna-Sira. De store mengder trekkfugler som passerer Lista Fyr hver vår og høst, passerer i praksis også Siragrunnen. Denne trekk-korridoren langs kysten er Norges viktigste, og har stor betydning også i en internasjonal sammenheng. Så godt som hele svalbardbestanden av ringgås trekker rett gjennom området. Det er også tilfelle for en lang rekke arter av sjøfugler og vannfugler. Også en rekke mer typiske landfugler trekker over det planlagte vindkraftverket på sin vei fra Lista til Jæren. Til tross for det enorme fugletrekket ønsket vindkraftutbyggere å bygge et svært vindkraftindustrianlegg tvers over Siragrunnen. Anlegget ville med sine mange vindmøller dekke opp mot 40 kvadratkilometer, og ville ha utgjort en permanent barriere og en potensielt dødelig felle for de store mengdene fugler som trekker gjennom området.
Allerede i forbindelse med de tidlige konsekvensutredningene i konsesjonsbehandlingen medførte Lista Fuglestasjon kommunikasjon og kunnskap om fugletrekket at dette kom med som en viktig premiss. Dette førte igjen til en egen undersøkelse der trekket over Siragrunnen ble studert i forhold til planområde for vindparken.
Da konsekvensutredningen var ferdig, ble igjen fuglestasjonsmaterialet analysert av Margrethe Wold ved Lista Fuglestasjonen og brukt av ulike parter i høringene til å belyse at trekket var langt mer omfattende enn konsekvensutredningene viste. Dette styrket bildet av at skadevirkningene kunne være betydelig større enn det bildet konsekvensutredningen tegnet og gjorde det tydelig for NVE at risikoen for fugl kunne være betydelig underestimert. I sitt avslag har NVE gjort en helhetlig avveiing av fordeler og ulemper ved tiltaket, der utbyggingskostnader, miljø- og samfunnsvirkninger og potensialet for industri- og teknologiutvikling har stått sentralt. De viktigste negative virkningene er etter NVEs vurdering knyttet til fugl, fisk og landskap. I sum konkluderer NVE med at Siragrunnen vindkraftverk ikke vil være et samfunnsmessig rasjonelt prosjekt.
Mange naturinteresserte har svært gode intensjoner og håp om at deres registreringer skal være til nytte. Dessverre viser det seg ofte at andre samfunnshensyn gang på gang veier tyngre, om fugle- og naturhensyn i det hele tatt blir vektlagt i enkelte forvaltnings- og utbyggingssaker. For den enkelte kan det hele til tider derfor virke nytteløst og tungt.
Lista Fuglestasjon tilhører i utgangspunktet den delen av fuglemiljøet som innhenter kunnskap og kartlegger, så for oss er kanskje det viktigste med denne saken at vårt materiale blir tillagt vekt i denne typen viktige avgjørelser for fugler og natur. At vårt materiale her er en av årsakene blant flere til at NVE vurderer prosjektet som «ikke samfunnsmessig rasjonelt».
Med andre ord, en fjær i hatten for oss.
|
|
|