|
Bare på norsk
En ekte rødskvett!
Etter mer enn ett år med spenning kan vi sikkert si at "gåtefuglen" fanget ved Lista fuglestasjon den 18 september 2013 var en hann hybrid, avkom fra en krysning mellom en buskskvett hunn og en rødstjert hann. Av Aïda López En genetisk studie utført ved Universitetet i Oslo (Natural History Museum), i samarbeid med Lista fuglestasjon, ble publisert siste måned i Journal of Ornithology. Link: Intergeneric hybridization between Common Redstart Phoenicurus phoenicurus and Whinchat Saxicola rubetra revealed by molecular analyses. Hybridisering hos fugler er utbredt, og omtrent én av ti arter er kjent for å hybridisere, mens den sanne forekomsten sannsynligvis er langt høyere. Link: Grant and Grant, Science 10 April 1992. Selv om det er mer vanlig at ulike arter hybridiserer når de tilhører samme slektene, er det ikke sjelden å finne intergeneriske hybrider mellom ulike slekter av svaler, - meiser eller mer sjelden mellom sangere. Vi vet derfor tidligere at spurvefugler fra ulike slekter kan hybridisere. Imidlertid er Lista Fuglestasjons "mysteriefugl" den første intergeneriske hybrid kjent fra Muscicapidae familien («småtroster» som blant andre inkluderer buskskvetter, svartstruper, rødstjerter, blåstruper, rødstruper, nattergaler og fluesnappere). Utseendet på fuglen var stort sett i overenstemmelse med buskskvett som lyst øyenbryn, beige grunnfarget underside, flekket bryst og lyse fjærbremmer på rygg og vingedekker,- men fuglen hadde også noen rødstjertlignende egenskaper som den oransje gumpen og -indre del av stjertfjær. Den ble også fanget under trekktoppen for rødstjert, se grafikk nedenfor. Artikkelen understreker viktigheten av å ha gode feltprosedyrer ved fangst av fugler en kan mistenke for å være hybrider. Merkelige fugler bør en alltid (så langt hensynet til fuglen tilsier) fotografere fra ulike vinkler, så alle fjærtegninger dokumenteres, ta biometriske målinger og DNA-prøver (enten fjær eller blod). Buskskvett bygger vanligvis reir på bakken under høyt gress, mens rødstjerten hekker i hulrom, hull i trær, i steinvegger eller under tak -mellom 1 og 6 meter over bakken. Vår fugl var nok som sin mor buskskvetten født på bakken, men hvor fuglen ble født vil vi fortsatt undres over. Vi takker Naturhistorisk museum for samarbeidet, Norges forskningsråd for finansiering av denne studien, samt støtte fra Miljødirektoratet til overvåkingen ved Lista Fuglestasjon. | |||||||
| Merketall |
|
Beklager, men vi er utenfor vår- og høstsesongene. Detaljert logg |
| Reportasje fra Lista FS i Aftenposten |
|
| Sesongavvik observasjoner | ||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Følg Følg Lista FS på facebook.com |
| Siste 5 på siden |
|
To ringmerkere til vårsesongen 2025 søkes Lista Fuglefestival 2024 Sporing av 100 sangfuglers trekk med radiosendere Fuglefestival 7.-8. september 2024 Årsrapporten 2023 er tilgjengelig! |
| Nyheter fra NOF |
|
Ny viltlov må skrotes Fredning av ryper og... En hyllest til Jon Fjeldså Ny milepæl nådd for BirdLife... Rapportering av fugl - ... Oppdrett på Fleinvær tatt ut... Må bygge krykkjehotell i... Vadefugler sliter over hele... |
Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793
 |  |