|
Rekordantall av kortnebbgås på Lista høsten 2020!
Pink-footed Goose It is observed every year at Lista Lighthouse in relatively low numbers (average 1990-2019 is 212 individuals per year).
|
Grafikk frem til 27. oktober Observasjonene er 1721% over gjennomsittet, som er mer enn 17 ganger normal antall (1990-2019). Den nye gjennomsnittet inkludert antall i 2020 er 250 individer (se grafen).
|
Høst 2020 har vi registrert mange flere kortnebbgjess enn det vi normalt gjør på Lista. Den første flokken dukket opp 17. september, og etter dette har vi talt flokker av arten hver dag. Frem til 27. oktober er det summert 2933 kortnebbgås så langt i høst, noe som er 1721% over gjennomsnittet (1990-2019).
Det forekommer to geografiske adskilte populasjoner av kortnebbgås: En bestand på Island / Øst-Grønland og en bestand på Svalbard.
Kortnebbgås er en art som knapt sees på våren ved Lista Fyr (gjennomsnitt 1990-2019 er 13 individer), da de trekker fra Danmark til Svalbard over Østlandet og innlandet til Trondheimsområdet. Om høsten er arten noe mer tallrik på Lista Fyr, men gjennomsnittstallet per høst er bare 183 fugler (1990-2019).
Trekkperioden for kortnebbgås ved Lista Fyr er mellom midten av september og midten av oktober. Denne høsten har vi sett mange flere fugler av denne arten, og talt flere flokker daglig i perioden etter at vi så den første flokken den 17. september. Frem til 27. oktober i høst er det blitt talt 2933 kortnebbgås, som er 1721% over gjennomsnittet (1990-2019). Vi tror kraftig østavind har presset tusenvis av kortnebbgås mot vestlandskysten i høst. På Lista har det blåst østlige og sørøstlige vinder fra 23. september til 6. oktober, der noen dager hadde særs kraftig vind med kast opp til 23 m/s. Videre dukket de første flokkene med mer enn 100 fugler opp 25. september, bare to dager etter at den østlige vinden hadde begynt.
Bestanden av kortnebbgås som hekker på Svalbard, har blitt mye større de siste tiårene. Den ble anslått å være rundt 15 000 individer på midten av 1960-tallet, 60 000 i 2010 og 81 500 i 2013 og 60,000 i 2020 (ideell bestandstørrelse for å hindre kollaps eller spredning). Kortnebbgås overvintrer i Danmark, Nederland og Belgia. Den økende trenden skyldes en kombinasjon av flere faktorer som: et redusert jaktpress i hekke- og overvintringsområdet, mindre menneskelig forfølgelse i hekkeområdet (f.eks. vårjakt, egginnsamling, utslakting av gjess), flere tilfluktsområder, forbedrede vinterfôringsforhold og klimaendringer (Kéry et al. 2006; Bauer et al. 2008). Økningen av Svalbard-bestanden kan delvis tilskrives en gradvis endring av vinterværet som gir sikrere forhold for vinterfôring og vinteroverlevelse (Kéry et al. 2006).
Økning av bestanden har imidlertid ført i konflikt med landbruksinteresser og forårsaket nedbryting av sårbar tundravegetasjon på Svalbard, som et resultat av det økte beitepresset (Madsen, J. & Williams, J.H. 2012). Svalbardbestanden blir jaktet på Svalbard, i fastlands-Norge og i Danmark i løpet av høsten. Den første forvaltningsplanen under African-Eurasian Migratory Waterbird Agreement (AEWA) ble vedtatt for arten i 2012, der målene skal gjennomgås og oppdateres hvert tiende år (første revisjon i 2022).
Om antallet trekkende kortnebbgås er i ferd med å øke betydelig på Lista, eller om økningen i år har vært en mer tilfeldig hendelse, som en effekt av de østlige vindene, vil tiden vise. Antallene på høsten for kortnebbgås de siste 15 årene har imidlertid gjennomsnittlig vært høyere enn de 15 foregående årene ved fuglestasjonen. Observasjonene av kortnebbgås ved stasjonen er et godt eksempel på viktigheten av langsiktig overvåking av fuglebestander som lar oss dokumentere og forstå artenes endringer og svingninger over flere tiår.
|
|
|