|
Stjertmeis på Lista
Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2016
Gransanger overvåking 1994-2016
|
Løvsanger overvåking 1994-2016
|
Rapporten kan lastes ned:
Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2016.
Av Aïda López
Jomfruland og Lista fuglestasjoner har ved utgangen av 2016 gjennomført standardisert nettfangst og ringmerking av spurvefugler i 27 år. Denne rapporten presenterer både langtidstrender og resultater fra 2016 for 54 overvåkingsarter, i tillegg til en del observasjonsdata.
Til sammen ble 14.201 fugler fanget i den standardiserte nettfangsten ved de to fuglestasjonene i 2016. Antallet fugler fanget i 2016 var omtrent som normalt. Dette skyldtes i stor grad høye antall av enkelte «invasjonsarter», inkludert blåmeis og stjertmeis, samt bra med fuglekonger.
Ankomsttider for perioden 1990–2016 for ni vanlige fuglearter fordelt på tre forskjellige trekkstrategier i den standardiserte nettfangsten er undersøkt nærmere i denne rapporten. Selv om noen arter ankom rekordtidlig til Lista våren 2016, det typiske ankomsttidspunktet (medianen) for disse artene i 2016 ikke var særlig tidlig sammenlignet med medianen for perioden 1990–2016. Dette demonstrerer verdien av å beregne median ankomstdato, og ikke basere vurderingen av en arts ankomst på det første individet som ankommer.
Vi har også valgt å se spesielt på gransanger og løvsanger, som er tallrike ved begge fuglestasjonene vår og høst, og som i tillegg er svært like når det gjelder størrelse og adferd, nært beslektede som de er. I overvåkingen har vi til sammen merket 6.489 gransangere og 66.989 løvsangere.
I 2016 hadde løvsangeren sitt svakeste år på Lista siden overvåkingen ved fuglestasjonen startet. Antallet var lavere enn halvparten av gjennomsnittet, og våren 2016 var løvsangeren for første gang mer fåtallig enn gransangeren ved fuglestasjonen. Derimot var antallet gransangere i vår- og høstfangsten hhv. det nest høyeste og det høyeste i Lista Fuglestasjons historie. På Jomfruland var vårtallene for løvsanger også lave, men antallet ringmerkede løvsangere om høsten nådde nesten gjennomsnittet. Forekomsten i 2016 var likevel den svakeste for den siste 10 årsperioden på Jomfruland.
Selv om vi ikke vet årsaken til forskjellen mellom Jomfruland og Lista når det gjelder forekomsten av løvsanger i den standardiserte fangsten, antar vi at hekkesuksessen i 2016 (og i 2015?) kan ha vært høyere for løvsangerene som trekker forbi Jomfruland, og som basert på merkedata i stor grad hekker øst eller nord for vannskillet. Forklaringen på dette kan være at klimaet har vært mindre gunstig for løvsangere på Vestlandet den siste eller de siste to somrene, med lave temperaturer (i 2015) og store nedbørsmengder i hekketiden.
Av de 54 spurvefuglene som inngår i overvåkingen fra 1990 til 2016 er 12 arter i framgang og 10 i tilbakegang. Resten er stabile, eller varierer mye fra år til år.
|
|
|