Lista fuglestasjon Norsk Ornitologisk Forening
Norsk English
Bare på norsk Bare på norsk

Nyheter
Støtt oss
Frivillig
Artsliste
Avvik
Logg
Merketall
Årstotaler
Utland
Om oss
Frivillige 2019-2022
Frivillige 2015-2018
Stasjonsområde
Norgeslisten
Overnatting
Omvisning
Publikasjoner
2011-2022
1957-2010
Fuglevakta
Vedtekter
Transport
Kontakt
Fuglestasjoner
Videos

Logg inn

Søk på siden







Høsttrekkperioden er strukket ut
Høsttrekkperioden er strukket ut
Forenklet oversikt av endring av median trekkdato for de 75 artene i overvåkingen inndelt etter tidlig-trekkende (mediandato 15. juli–14. september) og sene trekkende arter (mediandato 15. september–15. november).
Forløp av fugletrekket om høsten er i endring

Skogdue trekker ca. 15 dager senere enn før
Skogdue trekker ca. 15 dager senere enn før
Skogdue er derimot arten som viser den største signifikante endringen av de artene som drar senere på høsten. Den trekker ca. 15 dager senere enn den gjorde i 1990.

Grågås trekker ca.18 dager tidligere
Grågås trekker ca.18 dager tidligere
Grågås er arten som viser den største signifikante endringen av de artene som drar tidligere på høsten. Den trekker ca.18 dager tidligere enn den gjorde i 1990. 

Den nye rapporten som BirdLife Norge har produsert på oppdrag fra Miljødirektoratet med data fra Jomfruland og Lista fuglestasjoner viser store ulikheter i forhold til når de forskjellige artene trekker på høsten.

I rapporten, som vi ved Listas Fuglestasjon har vært sentrale i utarbeidelsen av, ble totalt 75 arter analysert ut ifra fuglestasjonenes 32-årige tidsserie (1990-2021). Resultatene viser en markant forskjell mellom arter som trekker tidlig og sent på høsten.

Forskjell mellom tidlig trekkere og sene trekkere (på høsten). Estimatene er som følger:
• Langdistansetrekkere (tidlig trekkere) trekker i gjennomsnittlig 2-3 dager tidligere.
• Kortdistansetrekkere (sene trekkere) trekker i gjennomsnitt 3-4 dager senere.
• Lengden på høsttrekkperioden da de fleste artene trekker er strukket ut 5,6 dager fra 1990 til 2021.

I undersøkelsen fra de to fuglestasjonene ble 21 arter fra den standardiserte fangsten og 54 fra observasjonsmaterialet analysert. Hovedtendensen fra de to ulike metodene var svært like. Til sammen 17 arter viser signifikante endringer i estimert median trekktidspunkt om høsten. Artene som trekker signifikant tidligere er grågås (18 dager), polarsnipe (11 dager), myrsnipe (12 dager), rødstilk (4 dager), sandsvale (13 dager), løvsanger (9 dager), gransanger (7 dager) og rødstjert (7 dager). Totalt er det ni arter som viser signifikant endring til senere trekk på høsten. Her finner vi brunnakke (10 dager), havelle (11 dager), kvinand (9 dager), skogdue (15 dager), musvåk (11 dager), vandrefalk (6 dager), skjære (15 dager), kaie (9 dager) og blåmeis (8 dager).

Årsaker og konsekvenser

Det vil være variasjon mellom arter i hvor mye en avreise kan forskyves, da det er mange forhold som kan regulere dette. Stor variasjon i antall kull gjennom en sesong, variasjon innenfor rugetider og ungenes reirtid, mytestrategier, og behov for næringsopplag før trekket er eksempler. Det er heller ikke entydig hvorvidt disse variasjonene skyldes mer permanente tilpasninger til et varig endret klima eller plastiske responser til årlige klimavariasjoner.

Tidligere avreise hos langtidstrekkere kan ha sammenheng med at disse normalt kun fostrer opp ett kull i løpet av en hekkesesong, samt et seleksjonstrykk for å trekke forbi Sahelregionen før det blir for tørt før vinteren. For en del arter som trekker sent på høsten har avreise vært linket til en forskyvning av når arter trigges av for eksempel temperatur.

Selv om økt temperatur og forsinket trekk, kan medføre at fuglene trekker under like temperaturforhold i løpet av hovedtrekket for arten, er det mulig at en del trekkfugler opplever tøffere forhold under et trekk senere på året.

Konklusjoner

Hovedkonklusjon fra analysen er at de tidlig trekkende artene nå generelt trekker tidligere på høsten enn før, mens artene som trekker sent på høsten trekker senere enn før. Dette innebærer en splitt av trekket der trekksesongen dras ut i tid.

Våre funn viser at det vil være viktig å separere arter med ulik økologi i en videre analyse av fenologiendring for et bredt spekter av arter. Nærmere analyse av høsttrekket der man mer bevisst skiller mellom tidlig trekkende Afrikatrekkere og de senere trekkende kortdistansetrekkere og delvis overvintrende arter vil trolig gi mer detaljert kunnskap.

Det store datasettet med lange tidsserier fra Jomfruland- og Lista fuglestasjoner, både fra standardisert fangst og observasjoner av trekkende og rastende fugler har blitt en viktig bank med lett tilgjengelige og svært verdifulle data.
Tidsserien gjør det mulig å gjennomføre flere studier, og er særlig aktuell for å kunne undersøke langsiktige endringer i trekkforløp som kan sammenlignes med trender i klimadata.

Miljødirektoratet har laget en nyhetssak på rapporten se her:

Klimaendringer forandrer fugletrekket | Miljødirektoratet (ntb.no).




Merketall
Beklager, men vi er utenfor vår- og høstsesongene.
Detaljert logg

Reportasje fra Lista FS
i Aftenposten

Sesongavvik observasjoner
Alkekonge180-97%
Rørsanger3-96%
Skjeggmeis1-94%
Båndkorsnebb6-93%
Storjo18-91%
Svartstrupe287+2256%
Fjæreplytt173+779%
Kanadagås139+486%
Stillits3653+469%
Toppskarv7279+439%
Vis avvik for sesongene
Facebook

Følg Følg Lista FS på
facebook.com

Siste 5 på siden
  Forløp av fugletrekket om høsten er i endring
  Begynnerkurs i ringmerking: 13.-14. mai 2023
  Feltarbeider/ringmerker til våren 2023 søkes
  Rapport fra våren 2022
  Fuglefestival 3.-4. september

Nyheter fra NOF
Er du klar for...
Eskimogås – «ny» art for Norge
Nå kan du sende inn forslag...
Nedprioriterer natur i...
Fjerde runde av Fotonøtta i...
Dette engasjerte oss i 2022
God jul og godt nytt år fra...
Fortsatt bekymring for...


Lista Fuglestasjon
Fyrveien 6
NO-4563 Borhaug
post@listafuglestasjon.no Tlf: 949 86 793